30. september 2009

Whoomp!

Cheapskate som jeg er kjøper jeg sjeldent lesestoff som koster over 60 NOK. Bare når jeg er i utlandet (noe som sjelden hender) kjøper jeg med meg musikkbladet, Mojo. For dere som ikke er familiær er Mojo et blad for generelt musikkinteresserte. Noe jeg har blitt med tiden. Men tross for at bladet er i og for seg billig (ca 5 euro) og ofte kommer det med en cd alá "the real post-punk decade 19..-19..", så er det nok en digg sovemedisin på kjedsomme flyturer. Sjelden jeg får utbytte av å lese om Fleetwood Mac sine gitarer eller hvordan det var for Wyclef Jean og Praswell å vokse opp i Haiti. Men jeg liker å lese de første sidene som ofte består av småintervjuer av diverse artister. Alt fra bassisten til The Strokes til Solomon Burke "the reverend of rocknsoul". På disse intervjuene er et av spørsmålene; First album ever bought.

Som artist selv i det geniale bandet, fjorden baby! er dette selvsagt et spørsmål som jeg vet alle artister anser som meget valid for dens ståsted som musikkaktører per dag idag. Artister mimrer. Mye. Det magiske som skjedde i det øyeblikket en slo på akkurat den skiven og hvordan det type forandret hele livet ditt.
Jeg imponerer meg stadig over artistenes valg i disse intervjuene. Han ene artisten kjøpte Neu! som sin første plate. Hva? Du er barn og har noen småslanter du har tjent opp etter å ha solgt extra!extra! og du løper i butikken for å kjøpe, Neu!. Ikke spør meg hva Neu! er, men Im tellin you, mektige saker. Jeg kan forstå at The Beatles var et potensielt kjøp back in the g´, for jeg digget Jim Reeves som barn. Samme greie. Samme swag.

Min første cd jeg kjøpte var til og med ikke en ekte cd. Det var en singel-cd med èn låt og fire versjoner av samme låt. 1) radio-edit, 2) full-extended version, 3) acapella og 4) instrumental. Låten het Whoomp! There It Is med miami-gruppen, Tag Team. Den kostet meg ca 30 kr og jeg glemmer aldri hvor stolt jeg var av å eie min egen lille cd.




Hihi, jeg hører du sier...Men det slår meg nå idag at jeg muligens gjorde det klokeste valget ved å falle for hiphop som barn og ikke kraut-rock. Det er det heter. Kraut-rock. Pommes"noi!"settes

Senere ble det en trend blant gjengen min å kjøpe cd-singler. Sturle kjøpte Regulate med Warren G og Nate Dogg, Andrew anskaffet seg Bone Thugs sin East 1999, Daniel kjøpte Snoops Gin & Juice og Reno var den radikale og stjal Prodigy med Wind It Up av sin storebror. Den neste singelen jeg fikk meg var Skee-Lo med, I Wish. Jan Eivind visste ikke bedre og kjøpte Mr. Big med To Be with You. John Olav tok det første fulle steget og kjøpte debutALBUMET til Snoop Doggy Dogg.

1993.
Geez Up Hoes Down

2 kommentarer:

  1. Min første CD var Cranberries. Eg er kjempestolt over det, for eg den eineste fra mitt kull eg veit om som ikkje har hatt min eigen Spice Girls- eller Bacstreet Boys-CD.

    SvarSlett