Tom Penny

Noen elsker Tom Waits andre elsker TomTomClub. Min venninne Åse Britt fra Inderøy, Nord-Trøndelag elsker Tom Jones. Det bor en Tom Sawyer i alle oss, både gutter og jenter og vi alle har det til felles at vi ikke vet hvem som er Tom og hvem som er Jerry. De som elsker Tom Sterri kan simpelthen bare gettafuckoutta my fjes. Bare flipper. Men min Tom er Penny. Tom Penny fra Flip Skateboard. Tidenes største inspirasjon til mitt liv.

Jeg er ingen god skater idag. For det er jeg enten for slapp eller for pysete. Skatet mye i min ungdom. Ettersom at jeg var for liten for basketball, for obvious og oblivious for tae-kwon-do, for dårlig for fotball og for beige for buekorps falt dermed skating inn som en naturlig livsstil jeg ville gå for. Være en del av noe mer, bli god på noe. Som i 411 filmene. Anskaffe meg skate-venner og høre på skate-musikk. Loddefjord hiphop livsstil manglet en vesentlig ting for mange av oss. Fysiske aktiviteter. Etter mange år med slauring på gatehjørner og under tak i regn og kulde ble vi rastløse. Basketball var jo tingen, men bare om sommeren og ellers om søndagene på KRIK. "bønn & ball i Jesu navn"

Ole Gerhard fra Klasatjønnet, Kim fra Olsvik, Robert fra Mathopen og ikke minst, Stian N**** fra Klasatjønnet var allerede en klikk bestående av mer eller mindre autentiske skatere fra Loddefjord området. Senere kom Øyvind S som innflytter fra Arna inn i bildet. Vi så opp til dem. Meg, Andrew, Denny, Reno og Daniel. Utlendingene fra en og samme blokk i Vadmyra. For de som ikke er kjent her ute er de nevnte navneområdene små nabolag som ligger tett i tett rundt om i Loddefjord. Vi ble gode venner med dem og anskaffet oss egne brett og klær. Riktignok deres gamle klær og brett...for en billigere sum enn i butikkene ble vi fortalt. Ikke uforståelig at de ville være venner med oss. Brettene var breie og slitte og skoene var for store. Men vi så ut som dem og ble verifiserte skatere over natten.

Originalbilde: "White Power" med Kareem Campbell, Daniel Castillo og Dae Won Song tatt av Spike Jonze i 1988

Det var en påske. Det var varmt. Året var 1996 tror jeg. Vi lærte vår første ollie utenfor menighetshuset på Haugatun. John OIav og Girson ble signet av Gimle basketballlag og dermed begynte å henge med de ekte by-negrene som Ali Kazaam, Petter Bayer, Sham og Christer fra Nykronborg. Vi ble igjen i Loddefjord og følte presset for å bli noe vi og. Veien til toppen var lang men motivasjonen var der. Alt var spennende. VHS filmene som Second Hand Smoke, Love Child, 411 og Trilogy gikk på rundgang i hjemmene og vi studerte alle knepene. Musikken i filmene var enormt bra. Alt fra "Motorbreath" med Metallica til "Little Child" med Curtis Mayfield(rip). Denne verden her...damn. Vi fikk etterhvert egne brett og personlige favoritter:

Reno - Plan B, Jeremy Wray

Nam - Girl, Rick Howard

Andrew - Plan B, Danny Way

Denny - Santa Cruz (billigbrett)

Daniel - Foundation, Jose Gonzales

Jan Eivind - du var der men sorry, du er white...u know.

Jeg husker tiden som svært optimistisk. Veldig uskyldig. Alt vi gjorde var å skate. Vi hang på Klasatjønnet hos Ole Gerard, skatet utenfor Haugatun Disko og under Vestkanten kjøpesenter. Vi byttet ut Vestre Vadmyra gausene Celita, Maria, Helene, Charlotte og Anne med håret med de skjønne uskyldige og litt rike pikene Cathrine, Stine, Linn-Therese og Sveinung aka Therese.

Skateepoken var en stor fest. Jeg så aldri for meg at dette skulle ta slutt. MEN vår gode mann Dez Dickerson sa en gang i 1999:

"life is just a party, and parties werent meant 2 last"

Med årene som gikk ble skatefilmene til Ole Gerard byttet ut med snuff-filmer som Traces Of Death og annet snusk. De importerte kulelagerne fra den lange veien til byn ble byttet ut med importerte rohypnol fra Godvik og Jugoslovakia. Vi begynte også å røykte hasj i en tidlig alder og det ble fort vanskelig å kombinere to ungdomslivsstil på en gang.

En dag og muligens ett år etter skating ble utmotivert kom Reno hjem etter en snarvisitt hos sin gale tamilske familie i London med et nytt skateboard. Det var et Tom Penny brett. Tom Penny fra Flip Skateboard. En brite. Dorchester. En ekstrem stilig skater som tok hard-flips og switch frontside flips som ingen andre. Kim fra Olsvik var allerde kjent som et bergens svar på Tom Penny, og han var selvsagt den beste blant de nevnte over. Med baggy Jeans og style!style!style! ble Penny et slags ikon for europeiske skate-hasjrøykere på nittitallet.

Illustrasjonene og motivene under brettene hans var også alltid narkonseptualisert. Jeg var på den tiden også en stor av fan av filmene til Cheech&Chong. Så jeg fikk øye på brettet til Reno, fant filmklipp fra Tom sine sessions og var igang igjen. Tom Penny gav med tilbake ideologien. Med en ny edge. Knark-edge. Man kan røyke bommer og samtidig skate. Ingen problem. Hadde et mål igjen. 16 år gammel. Nye klær. Axion sko med Kareem Campbell design, TSA caps og FourStar t-skjorter. Denne gangen kjøpt med mine egne penger. For det var akkurat på dette tidspunktet Flemmet kom inn i livet mitt. "Psst! se her Flemmet, du får et komplett brett, en Girl genser og en Ibanez vrengpedal for bare 700, mann! Special price for you min venn" Mine penger.

For et år siden kjøpte jeg Tom Penny brettet med Cheech&Chong motivet på Ebay. Den henger på veggen i stuen min som et kunstverk og er et symbol for alt jeg står for idag.

Frihet.

Til Tom Soya