29. november 2009

2012

Så 2012 på kino. Verden går under om 30 minutt og John Cusack er sarkatisk som en vinylsamler og fortsatt litt lei av livet. Danny Glover er presidenten og oppfører seg langt mer nerdete enn i Dødelig Våpen. En annen nerdete afroamerikaner som sjekker opp datteren til presidenten med å si at han er jomfru, er helten. Men egentlig er det han indiske IT-nerden i begynnelsen av filmen som er den virkelige helten. Dommedagsprofeti litt som det skal være.
Filmen har til og med den sekvensen der man kan se ulike grupper med samlede folk fra alle mulige deler av verden som stirrer og hører på den amerikanske presidenten sine siste ord på det litt flimrete fjernsynet på puben, i hjemmet eller i tempelet. Blikkene falmer. Mor bærer barn og far holder rundt mor. På en pub. Man hører ambientmusikk med et smule aloe vera-håp pluss sånne europeiske Radiohead knitrelyder for å fremheve bølgefrekvensene av de ulike rikskanalene rundt om i verden. Al-Jazeera fremstilles med en langt mer dårligere lydkvalitet enn CNN. Konspirasjonsteori?

En ting for sikkert.

Radiohead drepte rocken på nittitallet.

4 kommentarer:

  1. Så 2012 med en kompis nettopp! Jeg storkoste meg og flirte nesten konstant i 158 minutter, och spurte meg hva Cusack egentli solgte sin integritet for...

    Selv syntes jeg han der kinesiske arbeidern var storhelten, så der smått homoerotisk med svett tank-top og trykluftsborr ;)

    /Simon

    SvarSlett
  2. Hei, hva har skjedd med dine barndomshistorier Nam. Lagt merke at det har dabbet litt av i det siste og at du ikke skriver like mye som før. Er alt bra med deg? Vær så snill og gi oss noen minner da

    SvarSlett
  3. Simon - Hadde glemt ut han kinagutten. Han var jo skikkelig helt og ja, meget tacky clothings:)

    Anonym - Du inspirerte meg til å skrive et helt innlegg. Les den siste..Mange spør ja. Det kommer flere. Alt veldig bra med meg, takk.

    SvarSlett
  4. Fåkk Radiohead, de e på klesselisten, lett.

    SvarSlett