Nye tider. Nye hustles. Nyromantikk.

Så jeg fikk litt gryn for et hemmelig oppdrag her i Oslo. Easy bucks på 1-2-3. Jeg kjøpte meg instrumentsaker og studio duppedings for pengene. Fornuftig som jeg er. Har ikke gjort det på lenge nå. Siden ungdom har jeg vært flink og spart opp penger her og der og brukt dem på musikkutstyr. Bare in mind at jeg slet meg gjennom et helt år på Rimi bare for å tjene opp penger til å kjøpe en gitar og en bass. Hva bruker du liksom penger på hæ? Jeg har også alltid kjøpt små fine fotpedaler og sånt for løspenger. Det er så fine farger på dem.
Men interessen for å samle på instrumentutstyr forsvant litt enormt etter brannen i Skuteviken. Ooh, ikke nevn brannen....Hva? Lydene av gråtende gitarer som haunter meg enda i drømmene?...Nam, nam...e´ du der?....Twaaang....crying...screaming...feeding...

....the blues.

Tusenvis av instrumenter gikk til spille for mange. Jeg føler med dere alle sammen. Dere føler det samme for meg óg, jeg vet. La oss sammen ta en dag og holde en ett-minutters stillhet i hele landet for alle våre døde instrumenter. For min del mistet jeg så å si alt jeg hadde samlet på fra jeg var 15 år. Alle mine herlige synther, gitarer, bass, pedaler, lydkort, trommeting og andre små duppeditter...vanished. Flem og Jan sine greier óg faen...Alle våre fjordenlåter..
Sturle mistet en Television plakat. Den ene synthen min, Korg R3, fikk jeg så å si aldri spilt på engang....

DÆKK! about a dog
Nå har jeg bare en haug med leketøy allah casiokeyboards, babyforsterkere, xylofoner, en kassegitar og en tamburin i leiligheten min. Alt til prisen av tilsammen ca.1500 usle kroner. Ubrukelige ting som ikke var verdt å ta med ut i Skuteviken engang. Huffie. Stakkars dem...de små ubrukelige lekeinstrumentene mine....De bare ligger der. Spiller aldri på dem lenger. Dårlig lyd men samtidig for søte til at jeg gidder å donere dem til de folkene Casiokids.
Keyboardsene mine har det litt som håpløse bikkjer med en ny eier som ikke helt klarer å glemme sin avdøde hund. "Cato" den tidligere flinkis gla´hunden som for et år siden døde av kreft. Zakko, si han heter Zakko er den nye stygge hunden. En blandingsrase, dum og udisiplinert som vil bli elsket men som må leve i skyggen av Cato og attpåtil må høre at eieren roper, Cato, i søvne og blir illsint når Zappo bæsjer ufrivillig på sofaen fordi han er stokk dum i håvvet og bor med en eier som er for deprimert til å gå på tur....stakkars mine små keyboarder som ligger nedstøvet i et hjørne ved siden av brannslukkingsapparatet mitt. Jeg er glad i dere.
Dem er sur og fjern som gitaren til Flem og et trist syn som Wang på enden av kvelden. Jeg skifter ikke ofte batterier på dem og noen ganger lekker det ut batterisyre over hele tastaturen. Til slutt bare dør dem helt ut. Det føles litt som de dagene i barnehagen når man glemmer å skifte bleier på barn for så å se at ved enden av dagen har de tre lag med tre forskjelige måltider nede i en tre kg tung bleie. Det klør, Det blør, dippe-di-doo..men de bare smiler og ler. Dumb kids.

♥♥♥ Mad love til alle i Steinsviken Barnehage ♥♥♥

En gang kastet jeg det ene keyboardet i veggen i vill frustrasjon. Den døde type to dager etter. Den ligger fortsatt lent inntil veggen som om alt var ok. Den begynner å lukte...Jeg skal begrave den til uken. Skal filme seremonien til dere. R.I.P Zatto. Skal ta bedre hånd om lillebroren din, min venn. Takk for årene.


The Return Of The Mack
Idag kjøpte jeg meg et lydkort med to innganger til musikkprogrammet Pro Tools. Endelig. Etter mye mas fra Duperfolkene tok jeg meg sammen og kjøpte mitt eget lydsystem. Fant et lydkort på finn.no her i Oslo til 2400,-. Prutet den ned til 2200,-. Easy peasy. Skal dere hustle må dere hustle musikere. Til min store overraskelse var det han godeste Leif fra det fete bandet Bonk og Anal Babes som var i pengenød denne gangen. Jeg møtte ham i deres og King Midas sitt studio på Løkka. Forøvrig noe av det mest sjelfulle og herlige studioet jeg har sett på lenge. Meget herlig og sjelfull type også må jeg si. Leif is life. Ooh..Space Echoes, Rickenbackers, Rhodes, analoge synths, gamle gitarer, trommemaskiner, mixebord fra det glade 60-tallet...Amazing yo. Dagen før var jeg sammen med Lars Vaular og sjekket ut studioet til David&Thomas Eriksen. Forøvrig også knuse mongo fet sted. Men et helt annet type romskip. Hvis Eriksen&co er Tokyo anno 2011, er Bonk definitivt Duesseldorf 1978. Besøkelsestidene (alltid husk den) i disse studioene påminte meg ihvertfall om hva livet mitt egentlig skal dreie seg om. Gode lyder. Ikke dårlige vaner. Blogging.

Men Yo! Nå er jeg tilbake i spillet. Skal begynne å produsere crazy shit. Sjekk ut mine nye oppsige ting´s jeg har ordnet meg i det siste:

Trykk på bildet. Za-Boom!

Nå mangler jeg bare denne:)

Hvis dere trykker på bildet så eksploderer det på ekte!

For dere hunder der ute som ikke forstår bæret så skal jeg fortelle hva jeg har kjøpt:

Microkorg XL = synthesizeren (den små)
Japansk Fender Jaguar 68´re-issue = ((rockegitaren))
Talkbox (med det røret) = (DaftPunk sin "Around the" Robot stemme:)
MBox2 = Lydkort til å spille inn fete ting til glede for dere

DAN Di VERO! Jeg er din for en natt. Så coma on!

Adapter = 9V til synthen
Kabel = Cable
T-skjorte = Fjorden baby! merch er ute for salg. Snart! Za-Boom!

For de to resterende hundrelappene jeg fikk i discount av Leif spanderte jeg middag på meg og min venn Christine på en vietnamesisk restaurant. Nam.
Stakkars skjønne jente. Hun har vondt i nesen, noe som gjør at hun også hører dårlig. Merkelig. Men til tross for det har hun begynt på en fantastisk versjon av "Skredderen" av de Kråkesølv som jeg hører på nå. Kråkesølv er ute i buddaren! Bein & kåkk an!

"Du kan kalle en spade for en spade"

Riktignok, men jeg runder heller av som Kjetil Grimsby og Ice Cube:

Today I didn´t even have to use my AK
I gotta say it was a good day