Krigen

En dag var det gatekrig utenfor blokken min. Langs den smale og lange turstien på baksiden av blokken. Grensen mellom nabogatene, Vadmyra og Vestre Vadmyra var på toppen av denne stien.

Vadmyra VS Vestre Vadmyra
Det var visstnok tid for et oppgjør. Uenigheter hadde forekommet og en krig ble satt i gang denne litt kalde og grå påskedagen. Det var en krig mellom Sveinong og sin gjeng fra Vestre mot Trygve og sin gjeng fra Vadmyra. Skikkelige slemme gutter. Jeg var ni eller ti år.
Jeg husker min far kom brasende inn på rommet til meg og min storebror Phi med et bredt glis og sa at vennene våre skulle sloss. Han samlet hele familien på terassen for å se gatekrigen. Med utsikt fra 4. etasje kunne vi nyte utsikten av en krig uten å bli utsatt for skade, tenkte min far. Min snille mor kom med en skål med rekechips for kosen sin skyld.
På et tidspunkt under slaget ble Anne Lise, naboen til Andrew, tatt til gissel av Vestre-guttene. Kampen ble mer og mer intens og jeg kunne se alle disse guttene bli mer og mer hissig. Brødrene Andrew og Denny stod der, også kampklare. På en litt uforståelig måte var dem utstyrt med grønn sminke, bånd foran øyene og Turtles sverd og skjold laget av plast. Moren hadde visstnok pyntet og rustet dem opp for anledningen. Brasilianske frikere, kalte min far dem.
Jeg kan huske at guttene rope ting som: helvete, faen, homo, fitte, vi skal drepe dåkka!!, og kastet store steiner med sprettert på hverandre. Etter en stund med steinkasting var tiden inne for en skikkelig konfrontasjon. Anne Lise ble kastet tilbake til sin side av gaten på en litt konemishandlende måte. Med tårer i ansiktet og grønsker på dongeribuksen løp hun inn i armkroken til sin bror Robert fra vadmyra siden. Her var det trygt for henne. Under Trygve sitt regime.
Tiden var inne. Gjenglederne skulle møtes for det endelige oppgjøret.

Trygve vs Sveinong
Etter en stund med opphauset stirring og knuffing endte kampen med at Trygve kneet Sveinong så hardt i ansiktet at blodet gøsjet ut av naien. Knack! Det gjorde et sterkt inntrykk på meg. I den alderen hadde jeg allerede sett filmer der en fyr tar baklengs salto og havner på kne over brystet til en fiende for så å knekke opp alt av brusk og bein i kroppen. Jeg hadde allerede sett Bolo Yeung knuse legget på en fyr, så hardt at leggbeinet stikker ut av huden. Jeg hadde allerede sett Bolo i filmen Chinese Hercules der han tar en uppercut på en gammel dame som flyr tre meter over bakken og lander på bakken, dau som en kadaver i Sahara.
Men jeg trodde aldri at Sveinong sitt blødende ansikt skulle skremme meg så mye som da.
Jeg husker han hadde på seg en blå treningstrøye som hadde blitt lilla.
På dette tidspunktet fikk min mor nok og gikk inn igjen for å amme sitt nyfødte barn. Min lillesøster Nhi Ngoc Nguyen. Min far tente opp enda en sigg og tok frem en kikkert.
Hele Vestregjengen klikket vinkel og løp etter Trygve. Trygve som bodde i 2. etasje under Andrew (både Trygve og Anne-Lise bodde i oppgangen hans) rakk å komme innenfor døren før gjengen fikk huket tak i denne galningen. På dette tidspunktet hadde alle vadmyraguttene stukket av. Mine foreldre antok at den verste krigen var over og jeg fikk lov til å løpe ut i gatene. Utenfor meg i inngangspartiet til Trygve stod det en gjeng med barn og ungdommer. Vestreguttene hadde nå blitt veldig hevngjerrige og dyrisk av seg. Sveinong hadde så mye blod over hele seg og var helt speedet av adrenalin og smerte. De trampet demonstrativt i takt og slo balltre og nunchakoer mot bakken og kastet steiner på rutene og ropte:
Kom deg til hælvete ut her Trygve, din jævel! Vi skal fan´ klinke deg helt til du dauer din forbanna jælla homo!!
Noe i den duren...Kanskje det er bare jeg som trenger å få utløp for noe...

Brasiliansk geriljavirksomhet
Trygve, gal som han var, stod utenfor vinduet og geipet og hauset dem opp til mer aggresjon. Trygve var en en tynn og lang blond fyr med fregner og håkki hår. På dette tidspunktet var stemningen så heavy at jeg ble urolig. Jeg skulle til å trekke meg tilbake.
Plutselig kom faren til Trygve ut vinduet. En stor gusse av en biker med bandana over hodet og konemishandler bart. En Hulk Hogan mutant. Stor og hissig jævel. Alle ble helt stille. Etter en stund med stillhet roper han ut:

E dakka me på leken, så får dakka faen med tåle steiken óg!

Han løftet armen til sin sønn opp i været fra vinduet i 2. etasje, stolt som en hane og erklærte Vadmyra som seiere av krigen. Trygve stod der med det bredeste gliset.
Vestreguttene pakket sakene og slepte balltreene og Sveinong hjem igjen til der de kom fra. De tapte mot oss.

I dette øyeblikket, over Trygve sitt vindu i 3. etasje ser jeg plutselig Andrew og Denny, med Turtles sminke, sammen med resten av familien, gjemt bak gardinene med de største glisene.

Brasilianske frikere...

Vadmyra til den dagen jeg dør.