Hvert små steg som jeg tar

Jeg kan aldri glemme mine tre fettre som holdt danseoppvisning hos oss en gang på nittitallet. De hadde vært på dansekurs og lært urbane dansetrinn. Dans fra tidlig nittitalls, også ofte assosiert med fenomenet, New Jack Swing (På den tid kjempe urbant og moderne som da Bomfunk MC viste verden hvordan man holdt det ekte med store metallicgrå hodetelefoner, arisk dreads, kronk-gensere og hvite parkas, alt satt i en kald og urban nokia kontekst.)

Etter jeg så mine tre fettre, Truc, Phong og Vien gikk ned i spagat i synk og hele familien bare skrek og klappet i vill begeistring, har jeg alltid elsket dans, som uttrykksform. Det kan jo du se på FB!'s Rendezvous musikkvideoen, selv om det ikke kommer så tydelig frem at jeg er proff. Skuffet over at min windmill (breakdance) ikke kom med...

Bobby Brown. I love the nigga. Har digget han siden 80s New Edition. Denne videoen oppsummerer alt jeg føler er rett med en moderne musikkvideo. Ikke minst, gode trommelyder og basslinjer. Sjekk kulissene. De store bokstavene. Herlig. I love it.

Hilsen

Nambodsja