Hei Rasta. Det er lenge siden jeg har lagt ut en skikkelig tekst på bloggen min.

Denne teksten er tidligere utgitt på Nam! fanzinen min.

Jeg er i Europa. Alt er veldig bra med meg. Veldig varmt.

God Lesning!

Hilsen Nam

VELKOMMEN TIL EN ENKLERE HANDEL

Det var seint på dagen. Klokken var 21.00. Butikken skulle stenge om en time. I min røde uniform satt jeg der alene i butikken og ryddet i tobakkskapet og pugget de nye PLU-kodene til de nye fruktene som hadde kommet inn. Cantaloupe melon, ingefær og aubergin.

Narkisene og ungdomstyvene hadde sluttet å plage oss etter at securitasene trådde i kraft en sikkerhetspolicy som var hard og brutal. Ikke uforståelig. Altså, ærlig talt. Kom deg vekk hvis du stjeler i min butikk. Venner eller ikke venner. Jeg skal ikke snakke mer av lojalitet til mine kollegaer.

Mellom 21.00-22-00, fant jeg roen. Nærmest ingen kunder.

Når jeg ble rastløst ryddet jeg i hyllene i nærheten av kassen. Aldri lengre vekk. Da robber kundene deg. Kunden er alltid din fiende til det motsatte er bevisst. Når kunden kom, slapp jeg alt fra meg og betjente kunden med pliktoppfyllende servicebehandling. På en god dag spanderte jeg kunden en pose. Men ikke for ofte. Visste du forøvrig at for hver poser du kjøper så går pengene til trivselkassen for personalet? Betal gjerne neste gang du ser meg i kassen.

Men denne fortellingen handler ikke om livet mitt idag. Jeg ruller med den nye norsk rock bølgen, jeg. En oppkjørt kis. Ruller med Fjorden baby!, Olav&Gjengen, Lars Vaular. Ikke Rimi Drotningsvik. Det får forbli en hemmelighet. Tenk hvor flaut. Nam, fanzine-kred-multitalent-breakdancer, bak en kasse...

- Hey Yo! Vi gidder ikje å lese den derre bloggen hannes mer fra no av...Kom an igjen. Alle sammen si, Nam e' ut, Nam e' ut !!

For 10 år tilbake startet karrieren min. 18 år. Det var da livet begynte føltes det da. Her på Rimi.

En dag kom sjefen min bort til meg mens jeg satt i kassen på Rimi.

- Nam, alt ok? Du gjør en veldig bra jobb.

- Og forresten...Her...

Sjefen kastet butikknøkkelen til meg og sa med et smil rundt munnen:

- låser du butikken idag?

Hjertet mitt banket. Hørte jeg rett? Skal jeg bli låseansvarlig?

Kan du huske de fine øyeblikkene i livet ditt? Kanskje ble du fridd. Kanskje ble forfremmet. Kanskje sa din kjæreste for første gang at han elsker deg. Kanskje stod du på scenen foran 1600 elleville tyskere i Berlin som roper, We Love You The New Wine!! The New Wine! mens du selv spiller i et helt annet band.

hehe, hin dagen gikk jeg på tur over Høyden og overhørte fjennom vinduet at ukjent person øve på den synthstrofen til I Had To tell You laget av min synthvenn Geir fra The New Wine: Den som går sånn:

Tutt-a-tutt-a-tutt-WHEEO-WHEEO

Tutt-a-tutt-a-tutt-WHEEO-WHEEO

Jeg satt meg ned og sniklyttet mens jeg fantaserte om at vedkommende skulle covre Nike Air eller Balladen eller noe. Plutselig hører jeg noe gjenkjennelig. Hva var det igjen?

Helvete. Ti ganger Tusen synth hooket...

Jeg gikk fra å være en løpegutt til å bli kassegutt dagen jeg fylte 18.

Det er et stort steg i matvarebutikkbransjen. Enda lengre skulle det kanskje gå i dette øyeblikket, tenkte jeg. Jeg fikk i ansvar å stenge butikken. Ergo, fremtidig arbeidstilling: Låseansvarlig. Jeg kunne ikke tro med mine egne øyner hva jeg nettopp hadde opplevd. Jeg så penger i dette spillet. Letttjente penger er ikke vanskelig å oppdrifte. Man må bare bygge seg opp. Men det kan ta tid. Og tid hadde jeg. Og jeg falt aldri for fristelsen av å selge narko. Aldri vært min greie.

Jeg mener, kjør på, for all del. As for me? Nei Takk. Hvorfor?

Se det for deg, min venn.

Du sitter hjemme i kåken og spiller dataspill i fred å ro, og plutselig ringer det på døren. En ukjent fyr skal krite en enerbeis for så å fyre den opp i stuen din og du må holde han med selskap? Jeg sier det igjen, nei takk. Aldri.

Heller sitte hjemme i fred og ro, gjerne nydusjet og småspeiz i knolten og spille GTA på storskjerm, høre på litt go' gammel Redman, skrive en blogg innimellom, mekke en sånn trip hop beat og tegne nokke Bez greier. I Tranquilos navn.

Ok, nå må jeg ta meg en dusj.

Pauseinnslag fra ungdomsbladet, Topp. Topp sponser denne bloggen og vil gjerne ha reklamesnutt i fortellingene mine. Håper det går greit. I'm still Dre.

Kjære Mona og Mikkel! Oppvaskmiddelen Zalo og den mannlige dusjsåpen som heter, Double Dusch lukter det samme og har samme farge. Hvor farlig er det å bruke Zalo på kroppen? Kan shampoo til nøds brukes som oppvaskmiddel? Og jeg har klamydia. Er det sant at legen stikker en q-tip oppi tissehullen min?

Hilsen Per Ove. Frustrert ungdom.

Så...

Min kollega, min vennine, Elise, hadde begynte å tjene skikkelige penger på Rimi. Hun opparbeidet seg en betydelig nasjonal kontaktflate i dagligvarebransjen gjennom deltakelse og mingling i konsernet, Hakon Detalj A/S og dermed kom inn på Rimi-skolen og ut som butikksjef. I lunsjpausene sa hun til meg engang at det var mulig å bli millionær på Rimi. Dermed ble hun som et slags ikon for meg. Jeg ville dit jeg og. Gymnaset gikk det til helvete med og jeg så for meg at dagligvarebransjen skulle sikre min fremtid.

Elise. Jeg bumper på henne innimellom på facebook. Hun har det bra. Hund, familie og enebolig. Jeg sier til henne at jeg også har oppnådd suksess i livet.

Hun sier:

- Ja, for du spiller vel i John Olav Nilsen & Gjengen?

Jeg lyger til henne og sier:

- Ja. Det stemmer.

- Åååh, jeg elsker Ti Ganger Tusen. Du spiller vel synthriffet, sant?

- Ja. Det stemmer.

Klokken 22.30.

Min kollega ble ferdig med oppgjøret, skiftet klær og stemplet seg ut. Han var siste mann. Nå var jeg alene i butikken. Og jeg var ikke nervøs. Jeg har i alle år fulgt nøye med og studert de andre låseansvarlige i mange år. Jeg kjente til alle rutinene.

Og sjefen visste at jeg var mannen som skulle overta stillingen. Seff. Det gjorde jeg óg. Som forventet. Som fortjent.

Et halvt år i kassen uten å mangle en eneste krone i kassen. Jeg kunne høre folk snakke om det på lageret..

- Nam? Gutten er jo ein genius, sa dei.

Damn...Hva skjedde med de ekte drømmene våre, gutter? Er det dette vi skal gjøre for resten av livet?

Fuck you guys.

Jeg følger drømmen min.