Dødsliste 2# - Michael Jackson

Jeg har en jente i mitt liv. En kjæreste. Tro meg. Det er sant. Jeg vet jeg lyger voldsomt mye.

Blant annet den gangen jeg løy om at jeg så en av våre skolelærere fra ungdomskolen stod foran speilet og ronket. Det spredde seg som fotsopp på sentralbadet og plutselig begynte folk å snakke om det. Og min far lærte meg Walk, Don't Run av The Ventures på gitar og jeg løg og sa til Jan Eivind i syvende klasse at jeg hadde laget den selv. Siden den gang har han trodd at jeg er en some sort off a musikalsk geni. Even though I am. Kom an, gi meg i det minste love for "Nike Air" synth hooket. Brukte faen tusenvis av timer på å klekke den ut. Og til dere som fortsatt tror at den runkegreien til læreren er sant? Hey, Det var et vemmelig syn. Faen for en ækling.

Kjæresten min lagde en presang til meg til jul. En Michael Jackson hanske. Vici gjør slike fine ting til dem hun er glad i. Hun er så bra for meg. Søten. Den nye design til Olav & Gjengen t-skjorten har hun også gjort. Men bare se på dette flotte bildet hun har laget av meg og henne. I love it.

Og jeg kan enkelt og greit si at den liksom fanzinen jeg mekker på skal hun ha ganske mye ære for. Fanzinen som forøvrig gikk fra å hete, SSS til Min Kampsport til Loddefjord Tidende og nå som stormannsgalskapen har kicket inn skal hete, NAM!

Vici så gjennom greiene og sa at det bare var noe drit.

- Dette funker ikje, Nam. Du har jo ingenting å komme med. Hvorfor lyger du til avisene?

- Eg e' en kunstner, eg gjør som eg vil!

- Det ser helt løkt ut, mer som en fake kunstner...Og hva skjedde med det Bez prosjektet? Ser ingenting nytt der heller...

- Folk leser bloggen min hverdag og digger det. De sluker det rått. Og inn ruller pengene...

- Men dette er ikke en blogg, det er en fanzine. Du vet ikke engang hva fanzine er...Du kan jo ikke lese engang. Hyllest til hva? Barndommen din? 28 år...

- Altså, i Loddefjord gjør vi det på en annen måte, du forstår ikje...

- Er det noe å forstå? I det minste, Nam. Gjør det så godt du kan. Du har et ansvar nå...med den fanzine workshopen og den semi-oppkjøringen med alle de prosjektene...

- Semi-oppkjøring...Hva vet du om å være der ute? Hva vet du om Spellemann?

- Men faen, du spiller i fjorden baby, Nam! Våkn opp.

Her er forresten logoen til fanzinen min:

Vici ser ting fra utsiden. Hun ser alle de hundrevis av skoene som ligger i skosamlingen min og spør seg forundret over hvorfor de lukter tåfis når de ikke engang er brukt. Hun ser meg og min gjeng. For noen skammelige typer. John Olav sitter som en nevrotiker i leiligheten min og slurper i seg mat og piller matrestene mellom tennene for å ikke la noe gå til spille mens han på sin flamboyanske måte prøver å bevise min kjæreste om at han har det rimelig bra.

Og vi hører på musikk og diskuterer hvor genial Cyndi Lauper er som har laget, I drove All night. Når Vici påpeker at det er Roy Orbison som har laget den originale, vender alt om og jeg reiser meg opp og tar på meg noen solbriller og imiterer Roy, mens Olav vrenger seg i latter og klapper i takt med tamburinen jeg plutselig tok frem for jeg ikke klarte å imitere Roy og gikk heller over til å danse som en indonesisk transvestitt.

Meg og Vici

Som sagt, Vici lagde en presang til meg. The Glove. Hun vet jeg liker Michael Jackson. Hun vil også at jeg skal trappe ned siggingen. Hun merket hvordan selvtilliten min økte betraktelig når jeg hadde hansken på meg og foreslo at jeg skulle ta den på meg hver gang jeg følte trangen for å røyke. Og dette gikk veldig fint. Hver gang jeg fikk røykesug tok jeg på meg hansken. Nervene roet seg. Jeg fant en ro av å studere de små detaljene i hansken. Alle disse krystallbitene...Hvor kommer de fra?...Hvor kommer Michael Jackson fra?...Tenk om han bodde i Loddefjord?....

Mmmm, Loddefjord.....

Som i en sånn evig fet britisk narkofilm kan du i denne sekvensen zoome inn på øyene mine. yes, sånn ja. Schwooom. Zoom ut...Nå!

For i dette øyeblikket våknet jeg til liv igjen. Shhh..Nam er inne på noe her...Jeg åpner øyene og ser meg rundt. Plutselig sitter jeg på en benk i Vestre Vadmyra. Jeg er Michael Jackson. Alle ser på meg. Jeg blir nervøs...Jeg må passe inn i mengden. Jeg brøler ut en sånn ((hihi)) stønn og hikker som Mike og blir utilpass. Over meg ser jeg to alenemødre med en kaffekanne, en pose med chipsen av den sorten som heter, Potet Sticks og en Rød 3 på brystlommen på den baggyslitte Rocky dongeriskjorten sin. Bak dem sitter ungene Kikki og Tossi på stefaren sin trialsykkel og spiser på en halv grillet kylling med en Tab X-tra i baklommen. Og jeg ser at det finnes bare en løsning her....Som to fluer i en smekk.

Vici ser på hansken som har blitt gul på fingrene og tenker at jeg er en hykler.

En hykler som hater andre hyklere.

Til vi møtes engang, Mikal. Hvil i fred.

Foto: Jeff Koon

Foto Add: Victoria Hofbauer ♥