!!

FRIDAY FAHRENHEIT

Nok en hundedag i 110th street

Dag: Fredag

Årstid: Vinter

Alder: 12

År: 1994

Høyde: 1.32

BODEN

Hver fredag ble det arrangert diskotek kalt, Boden. For barn og ungdommer i regi av styremedlemmene i Vadmyra Borettslag. Det var et tilfluktsrom på 30kvm under lavblokkene i Vestre Vadmyra. En bod. Boden. Vi var på denne tiden ikke gamle nok til å gå på Haugatun Fredagsdisko. Diskotek for de ekte ungdommene. Vi nøyde oss med, Boden og stortrivdes med det. Vi eide driten på Boden.

Hver fredag klokken 19.00. Boden var vår rendezvous. Med en sterk eim av deodorant duft, rastafletter (ikke dreads..men rastafletter som Stevie Wonder...Sett bort fra de fargede kulene på tuppene...bare Stevie hadde sett...vi brukte tannkrem...), kule klær, en bunke hverd med cd-singler og lommepenger var kvelden tilrettelagt for god stemning.

Jeg ser det klart for meg. Meg med Raiders baseballtrøye, Andrew med Mighty Ducks hockeydrakt, Jan Eivind med San Jose Sharks jakke, Daniel med svart Champion hettegenser og Charlotte Hornets caps, John Olav med Orlando Magic sin Hardaway drakt, Reno med Malcolm X genser, Girson med Jordan vest og L.A Gear sko. Og alle med den samme buksen. Svart baggybukse med gule sømmer kjøpt på Adelsten. Resten av gjengen? Ikke verdt å nevne engang siden de ikke brydde seg nok om klær. Sturle, Anand, Lars Eriksen, Pål...Se på dem idag. Samme greiene. Se på oss andre. Ooh La La...

GRINDEN

Og vi danset. Vi studerte trinnene i Kid'N'Play filmene, HouseParty I og II. Og vi plukket også mange dansetriks fra MTV- The Grind. Kan du huske, The Grind?

MTVs egne fiktive party joint, noen ganger beach parties, med lettkledde kvinner og menn som danset og var kule og hippe foran kamera. Yo! MTV raps skoolet oss på hip hop. Fra øst til vest. Men The Grind, min venn...lærte oss alt om R'n'B og det andre fenomenet som vi like så gjerne bare kunne begynne å sette oss inn i: SEXY.

The Grind spilte musikk fra sexy artister og grupper som: SWV, Boyz II Men, Heavy D, Soul-4-Real, Aaliyah, Adina Howard, K7, Janet, 2LiveCrew, 69 Boyz, KC and JoJo, Keith Sweat, WillSmith&JazzyJeff, Montell Jordan, BellBivDevoe, Blackstreet, BobbyBrown osv. Og budskapet var enkelt:

Er du kul, danser du som oss. Er du virkelig kul, skal du helst oppføre deg som oss. Selv om det innebærer å gjøre de litt tabubelagte dansetrinnene som bare vi i Amerika gjør for vi ikke eier skam i livet. Oppfattet?

Og vi var skammelig opptatt av å være kul. Vi gjorde det som måtte til. Deriblant den magedansen som går ut på å trekke inn magen for deretter å manouvrere inn en slags bølgeformasjon.

- Så, få se ka du kan, då! Og vi trakk opp genseren våre og rullte med magen der vi stod i en sirkel mot hverandre på Boden. Ikke ulikt breakere som holder hånd og lager en wave eller en sånn Saian Supa Crew freestyle gjeng rundt en såkalt, "cypha". Vår versjon var bare giga-gay.

Men sverger man troskap til den afroamerikanske brorskap, må man være beredt på å ta noen sjanser. Stakes Is High. Whimsical.

Og jentene likte oss. Vel og merke...Vi danset, rappet og sang til låtene sammen med venninene våre: Maria R, Helene A, Helene G, Gunn Merete, Charlotte K, kusinen til Maria R, søsteren til Maria R og Anne. Anne med Håret. Moren var døv. Men hun var en mulatt. Ergo, sosialt akseptert alikevel på grunn av den kule hudfargen.

PISTOLEN

Fredagene var et stort høydepunkt. Alltid. Men denne ene fredagen skulle vise seg å være skikkelig spesiell. Både positivt og negativt. Følg med.

Jeg tok med en lekepistol på Boden. Den var ment som en slags "energiboost" til meg og gjengen. En Glock 17 av plastikk. Som i filmene. Magedansen ville nok ta seg betraktelig bedre ut med en pistol nedi buksen. Gay, sa du? Dre, spør du meg.

Etter stengetid stod vi en hel gjeng utenfor Boden og blokkene og rappet høylytt i kor til Onyx sin låt "BACDAFUCUP" mens vi byttet på å holde pistolen. Ca. 10 gale ungdommer. Den ekte John Olav Nilsen & Gjengen. Og vi siktet på hverandre og sa strofer vi plukket opp fra gangstafilmer som blant annet, Juice med Tupac Shakur og Omar Epps (eller Ghetto Blaster, som filmen så kreativt heter på norsk:))

- Riverside, Mothafucka! klukk-klukk-klukk...

Fanget av dette øyeblikket av eufori og friløste hemninger satte jeg plutselig fyr på pistolen min. Ikke ensbetydende med å sette pistolen på en fyr. Jeg satte faktisk fyr på pistolen. Hm? Ok.

I alle herrens år har jeg innbilt meg at jeg satte fyr på pistolen fordi jeg mente å ha sett Onyx hoppe rundt med brennende pistoler i musikkvideoen, Bacdafucup. Til min store skuffelse oppdaget jeg ar de ikke gjør det i videoklippen. Det går mer og mer opp for meg at jeg var en ekte fantasirik pyroman som barn.

Plutselig står gjengen min rundt meg og ser med store øyner. - Nam har en lighter og det brenner fra pistolen hans! Awesome! Gatekredibiliteten steg. Det samme gjorde temperaturen i hånden min. Sort plastikk dryppet ned fra fingrene mine og jeg klarte kjapt å manouvrere av meg pistolen. Olav kom løpende bort og kastet aviser over pistolen. Jeg var tydeligvis ikke alene om å være pyroman. Vi lager et skikkelig stort bål, sa Olav. Vi hentet mer papir fra bosskurvene og endte med et stort bål midt i nabolaget. Ikke ulikt folkene i Bronx som står rundt en oljetønne og varmer seg. Ekte...

Flammen sluknet og vi gikk bort til vårt faste hengested. En benk. Utenfor inngangspartiet til Maria Denise. Gate-prinsessen. Hun alle likte. Marie Denise. Oppkalt etter to Blondie låter.

Maria & Denise. Selv om jeg tviler på at moren visste noe om det.

VEGGEN

For å toppe denne innholdsrike aften i New York, tok Jan Eivind frem sprittusjene sine til glede for sine homies. Jan Eivind, hadde på den tiden allerede gjort seg bemerket med ulike pseudonymer som han likte så godt å pryde veggene med. En aktiver tagger i Loddefjord var han. Jan har vandalisert veggene så hemningsløst mye opp gjennom årene i Loddefjord og omegn at han til og med ble tatt og fikk samfunstraff. Under samfunnstjenesten ble Jan spiddet så dypt i bakhodet med tuppen på en gartnerspade at han kunne kjenne sin egen hjernemasse. Christer P var en gærning. Et tvillingbarn som hadde en søster som ikke engang lignet på han. Freak. Ooh,..ikke få meg inn på Christer. Tørr ikke. Konsekvensene, min venn. Nam uten fingrer? fjorden baby! må bytte ut keyboardist fordi at Nam er en dum blogger?

Nei Takk. I love my band too high. Jan Eivind har forresten et ekte arr med stingmønsteret i hodet. Dååån.

Jan gav meg en av de tjukke tusjpennene og jeg lagde en stor throw-up, som jeg mener det heter, og skrev:

"LIFES A BITCH, AND THEN YOU DIE 94'"

Linjen er tatt fra låten "Lifes A Bitch" av Nas fra albumet, Illmatic. På den tiden gikk han også under alias, Nasty Nas. For å avslutte skulle jeg undertegne mesterverket med, Nasty Nas. Litt som det skal være når man siterer.

In thy face I se honor, truth and loyalty

- William Shakespeare

Jeg ble antageligvis egoistisk på et tidspunkt og byttet ut den siste S' i Nas med, M'.

Life's A Bitch, And then You Die

- Nasty Nam

Om dere av en merkelig grunn tror at jeg driver gjøn med dere?

Her kommer den triste delen....

Tuller man rundt med andres navn og verk har man bare seg selv å takke når den dårlige karmaen kicker inn. Konsekvensene av å undertegne, Nasty Nam på veggen, skulle koste livet dyrt og haunte meg i noen år fremover.

Kim Slim, var en eldre og skarp ungdom fra 79' skolen som fikk det for seg at han fra da av skulle kalle meg for, Nasty Nam. Needles to say at man ikke slipper unna med å ble utfordret når man velger et såpass slagkraftig navn...

Artisten Nasty Nas forkortet seg etterhvert ned til bare, Nas. Jeg, derimot kom aldri så heldig ut og etter en varig stund med mobbing ble navnet mitt forkortet ned til, Nasty. Det ble enda mer plagsomt for meg og jeg husker at selvtilliten krympet betraktelig i Kim Slim's nervær. Jeg unnviket han så ofte jeg kunne. Han så min svakhet og fortsatte i mange år.

- Hey, Nasty! Sæntr den derre ballen til meg då!

- Hey, Nasty! kedegåri då! hehe...

Heldigvis spredde dette aldri seg i miljøet og vennene mine fulgte Nas' stil, og kalte meg for, Nam. Nok om det. Please. Nærmest traumatisk...Aldri kall meg for det. I'm no nasty.

"BITCHES AIN'T SHIT, BUT HOES....IS GREAT!"

Det var den neste tæggen vi kjørte opp. Strofen er tatt fra Dr. Dre låten "Bitches Ain't Shit" fra albumet, The Chronic. Jeg kan huske at vi stod sammen og funderte på hva Snoop egentlig sang i dette refrenget. - Ka e' det han sier i den sangen? Vi smånynnet og gestikulerte og et felles og samstemt resonnement konkluderte med at Olav skrev på veggen, "Bitches Aint Shit, But hoes is GREAT". Dette er jo selvsagt komplett feilsitert der setningen egentlig går: "Bitches aint shit but hoes and tricks..."

Rapskiver har riktignok aldri hatt en god kultur for, Tekst på cd-omslag. Dette krevde mye improvisering og fantasi fra vår side. Skulle gjerne ha hørt på tape de ulike tolkningene vi har gjort på alle de låtene vi kunne "utenat". Nei, jeg har absolutt ikke lyst å høre det.

Her kommer et gullkorn. Denny, storebroren til Andrew, tolket låten, Method Man fra Wu-Tangs 36chamber, slikt:

Den orginale teksten går: M - E - T - H - O - D MAN

Denny sin morsomme tekst: CAN - U - TAKE A - JOKEY MAN

BLÅLYSET

Naboene hadde observert fyr og bål i nabolaget og anmeldt til politiet. Vanligvis hadde vi som barn alltid det gøy med å løpe fra politibiler. Som oftest uten grunn. Mer som en lekeaktivitet. Denne kvelden hadde vi det så gøy at vi ikke engang enset politibilen som kjørte sakte forbi oss.

Politiet svingte brått inn fra hovedveien og kjørte inn til blokken der vi stod. To politibetjent løp ut av bilen med svære lommelykt og vi alle ble ordret til å stille oss mot veggen.

Vi oppga navn og telefonnummer og de beslagla tusjene og lighteren min. Vi ble heldigvis ikke merket for å gjøre hærverk på veggen, selv om de stod rett foran verkene på veggen og hadde nettopp beslaglagt tusjpenner som var identiske med fargene på veggen. Myndigheten og grafitti.

Dagen endte her. Klokken var kanskje elleve. På tide å dra hjem. 12 år og kjempe nedsig etter å ha blitt tatt av politiet. Jeg var livredd for at min mor skulle vite noe. Men alt virket normalt når jeg kom hjem. Til og med til rett tid. 23.00.

Min mor og far satt i stuen og nynnet beskjedent til karaoke-låter som om det var en hvilken som helst kveld. Jeg stakk hodet mitt ut fra kjøkkenet og gav en vink før jeg gikk gjennom badet fra kjøkkenet og direkte inn på rommet mitt. Alt virket normalt. Jeg spilte en runde med Alex The Kid på min Sega 8-Bit før jeg falt i søvn.

Noen dager etter kom brevet i posten. Thu og Ha sin sønn, Nam, har blitt anmeldt for pyromani i Vadmyra Borettslag. Jeg fikk hussarrest på ubestemt tid. Urimelig tortur, men som fortjent, antar jeg. Men peset med mor og far skulle ikke stoppe her.

TELEFONEN

Etter noen dager i hussarrest ble jeg nærmest gal i hodet. I tillegg gikk det rykter om en ultrakul diskotek i byen som het, Støpeskjeen. På Minde. Alle vennene min skulle dit sammen med jentene våre, Maria og Helene. Jeg kunne ikke dy meg og fikk Denny til å lage en fiktiv bursdagsinvitasjon som jeg kunne vise til foreldrene mine. Denny hadde en fin håndskrift. Som etisk og forståelsfulle foreldre gikk de med på at jeg skulle få feire bursdagen til Gunn-Merethe. Med en hundrelapp i lommen som var ment som bursdagspresang og den hvite bandanaen knytt rundt halve hodet slik at rastaflettene hang utenpå, dro vi inn til byen på diskotek! Wåow. Feita anlegg, lys og byungdommene var så kule at de danset like kult til Ebeneeer Goode som til Hip Hop Hooray.

Støpeskjeen...Beste dagen i mitt liv.

Jeg kom hjem. Og til min store overraskelse stod min mor ved døren klar med en knytteneve av stål og gav meg en saftig lusing over kjeften. Min storebror så en gylden mulighet og gav meg likesågodt enda en dabb over trynet. To på tygga.

Bursdagsinvitasjonen som Denny hadde laget skulle vise seg å være, ikke fullt så gjennomtenkt. På et tidspunkt iløpet av kvelden ble min mor antageligvis bekymret og dermed fikk min storebror til å ringe til "Gunn" for å høre når festen sluttet.

- Hallo, Det e' Phi som ringer, storebroren til Nam, kortid slutter bursdagsfesten dakkas?

- D e' ikje noe bursdagsfest her...

- Hm? Kem snakker eg med?

- Denny.