IH82♥U: Renate

Renate. Min venn Renate. En god venn som jeg er glad i. En jovial dame som er butikksjef på Session. Idag skal jeg snakke med henne. Er det ok?

Jeg liker å ha deg for meg selv men idag Renate skal du bli intervjuet av Stein Saks og Sølvpapir. Meg og Lars blant annet er veldig glad i deg. Mye fordi du snakker så pent. Nærmest slik de gjorde på 50-tallet. Husmødrenes glansperiode. Hvor i Bergen kommer du fra?
- Det gleder meg å høre at jeg representerer Husmødrenes glansperiode. Tror det vil glede min mor også. Jeg er født og oppvokst i et rødt (en gang brunt) rekkehus på Bønes, tre minutter unna Bønes Senter, som forresten ikke er noe senter i det hele tatt. Det var det for lenge siden, med en jernvarehandel, garnbutikk, frisørsalong, egen bank som for øvrig ble ranet, og en liten periode hadde vi til og med et ungdomsshus der. Men det er som sagt lenge siden. Nå er det kun en Spar butikk og masse kontorer, hvor de blant annet selger støvsugere over telefonen. Dårlig buisnes spør du meg.

Var det ok å vokse opp der?
- Bønes var nok det beste stedet for en så sjenert jente som meg å vokse opp på. Det var godt å ha snille naboer som inkluderte meg i lek og moro. Da jeg var liten likte jeg å være mye alene. Forsvinne inn i min egen lille verden. Jeg spurte sjelden om noen ville være med meg. Jeg satt heller og ventet på at noen skulle spørre meg. Det tror jeg sitter litt igjen fremdeles. Bønes er større enn du tror, og det skjer faktisk litt her. Eller så er det vel gjerne det at det skjer så lite at et lille som da skjer, er noe som alle husker. Vi lever i en liten idyllisk boble midt i mellom Fana og Fyllingsdalen. To ytterpunkter så å si. Jeg trivdes i denne boblen, og dersom jeg en gang bestemmer meg for å stifte en familie, tror jeg Bønes et bra sted å starte på. Men akkurat nå kan jeg ikke se meg selv bo noe annet sted enn på her jeg bor nå. Midt på Høyden.

Kommer du fra en storfamilie?
- Familien min er ganske liten. Og de jeg ser på som Familien Min er bitte liten. Den består kun av min kjære mor og min lillesøster Siren Merete og storesøster, som da er meg, Renate Karin. Vi tre er fryktelig forskjellige, men samtidig ganske like. Noen ganger da jeg var yngre spurte jeg mamma om hun var sikker på at jeg var hennes og pappas datter. Hun svarte alltid med å si at jeg lignet for mye på min far til å ikke være deres. Og det gjør jeg visst. Som liten var jeg en pappa- jente. Jeg var villig til å gjøre alt for å imponere han. Men da han flyttet kom jeg nærmere min mor, noe jeg i dag er veldig glad for. Og selv om jeg har arvet det meste fra min far, håper jeg at mammas godhet, omtenksomhet og evnen til å glede andre ligger i meg også.

Jeg og har arvet mye fra min far. Men har du bilsertifikatet?
- Jeg ble lovet lappen dersom jeg ikke begynte å røyke. Det begynte jeg heller aldri med, men jeg har fortsatt ikke lappen.

Du er veldig god til å danse. Er du aktiv som danser? Dvs. opplæring, undervisning?..
- Jeg danser. Men ikke som jeg engang gjorde. Danseverden er en tøff verden med et enormt press på hvordan man skal se ut og hvordan man skal være. For meg ble det for tøft og jeg taklet det ganske dårlig. Men ja, Nam jeg danser. Bare ikke så mye lengre. Jeg underviste i flere år. Både voksne og barn, men nå går jeg kun på andre sinne klasser og lar de få undervise meg. Jeg vet det høres ganske tåpelig ut når jeg sier det, men det er som om jeg forsvinner inn i min egen lille verden igjen, den jeg forsvant til da jeg var liten. En utrolig deilig følelse. Du kan bli med en gang hvis du vil.

Du jobber ikke på Stress lengre. Dermed aldri mer meg og deg og samtaler og filosofier rundt merkene Carhartt og Stüssy? Hva vil du savne mest med Stress?
- Heldigvis har de Carhartt der jeg nå jobber, så vi kan fortsatt prate mye om det. Det jeg vil savne mest må være den stemningen på Stress. Det gikk ikke en eneste dag uten at venner kom innom og slo av en prat. De som jobber der er noen herlige karakterer. Totalt forskjellige, men de har alle funnet sin plass og vi ble en fin familie. Butikken ble til vårt hjem og de som jobber der ble mine barn. Jeg har fått så mye inspirasjon og lærdom av både dem i Oslo og de her i Bergen. Spesielt innen musikk. Og de har lovet meg at det skal fortsette selv om jeg ikke lenger jobber der. Det er trist å forlate Hollendergaten. For enn hvor ille det noen ganger har vært der nede, har jeg mange gode minner også. Som Kokken og de andre gamle ”erfarne” herrene med alle sine historier.

Hvem handler mest på Stress?
- Folk går rundt og sier at det var så mye bedre før. Men man må huske at før, det var når vi var kids. De som er kids nå syntes fremdeles at Stress er en bra butikk. Det er bare det at de ser på det som en litt annen greie enn det vi gjorde. For oss var Stress det eneste ”kule”. Nå er det blitt mange ”kule” butikker. Så de må jobbe hardere enn før. Noe som ikke er så lett. Og noe jeg mener de bør fokusere litt mer på. Det er fortsatt kids som handler mest, men vi har fremdeles våre faste ”gamle” kunder som vi alltid har hatt. Jeg blir jo nå en av dem.

Jeg er evig true til Stress. For alltid. Jeg kjenner til flere av de som henger utenfor butikken din? De som ved flere anledninger har knibbet klær hos deg. Husker du en spesiell opplevelse som er traumatisk?
- Hmm, det har vært noen skumle opplevelser. Og jeg ble stadig overrasket over mine egne handlinger og mitt temperament. En ung mann var innom en gang og prøvde å stjele nesten hele tilbudskurven vår. Han kom ikke lengre enn rett utenfor døren før jeg fikk tak i ham. Jeg slengte ham inn i vinduet så hardt jeg kunne og det ble en drakamp uten like for å få tilbake det han hadde tatt. Han dyttet meg over ende så jeg fikk hjelp av Anders, han jeg jobbet med. Vi fikk da beskjed om at hvis vi ikke kom oss bort ville han bruke kniven han hadde. Vi løp inn i butikken, låste døren mens han sto utenfor og sa at han skulle drepe Anders. Inne sto det en full ungdom og lo. Nå ler vi av det vi også.

Men nå er du sjef på Session i Bergen. Det er mad crazy. En liten skjønning som du. Hva kan vi se frem til?
- Jeg skal stå ved rulletrappen med et stort smil å ønske dere alle velkommen. Session startet i Stavanger for 20 år siden og har alltid hatt som mål å få frem det beste innenfor skate. Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg får god hjelp, så jeg tror det blir bra. Dere får vente i spenning å se hva som skjer.

Skater du selv? Dersom nei. Hva innebærer det å være sjef på en skatesjappe uten å være en skater?
- Nå har det seg slik at det å drive en skatebutikk dreier seg i veldig stor grad om butikken, ikke bare skateingen. Men nå har vi jo flere gode skatere som jobber på Session. Så mens jeg driver butikk kan de andre få gjøre det de liker å gjøre aller mest. Nemmelig å skate. Men jeg har oppdaget det at dersom jeg skal få respekt av disse unge skateguttene, så må jeg begynne å skate jeg også. Så vi får se.

Husker at jeg kjøpte Fourstar, Axion og TSA som barn på Session. Er det mulig å bestille også gamle ting for nostalgikere?
- Dersom du har de rette kontaktene, et vinnende smil og glimt i øyet, noe du har masse av, så er det nok mulig å få tak i det meste.

Hvordan ruller skateteamet på Session ut om dagen?
- Jeg har enda ikke sett alle som skater for Session, men hører de fra Bergen er veldig gode. (blinker) Det er så mange flinke unge gutter som er i hallen hver eneste dag og trener. Så kommer de ned til oss og forteller om det etterpå. Det er en god ting.

Session er type den største skatebutikken i verden. For vi som bor i Norge. Den i Stavanger er visst ganske massiv. Hvordan har Session utviklet seg? Også lurer jeg på hvordan skatekulturen utviklet seg fra å være en sub-kultur til å bli så stort som det er?
- Ja, Session er blitt stor. Tror vi snart åpner den 20 butikken. Det er jo helt sinnssykt. Moderbutikken i Stavanger er tre ganger så stor som den i Bergen. Men i Stavanger er Session en helt annen greie enn her. Session er veldig flinke til å få de unge med seg. De gir råd og de tar de med på turer. Det har gjort til at flere vil være med. Tenk hvor stort det må være for dem å skate en hel dag sammen med sine forbilder. Jeg mener at skatekulturen fortsatt er en sub-kultur. De eldste og hardeste i miljøet er der fortsatt og passer på at det fortsetter slik. Men det er disse som prøver for hardt. De er ikke skikkelige skatere. Disse snowboarderne er en annen sak derimot. Men det trenger vi ikke å gå inn på nå.

Hvilken merker disponerer Session mest av om dagen?
- Som sagt har vi også Carhartt. Og siden de som distribuerer Carhartt i Norge er mine tidligere sjefer, håper jeg at vi kan få satse enda mer på dem. Ellers så går det mye i Session sin egenproduksjon som er veldig bra. Kr3w, Emerica, Wesc, Burton, Volcom, Twenty Two, Dragon, Dakine, Nike Sb, pluss pluss pluss.

Jeg tenker som sikkert mange...Når man bestiller store kvantum av ting som for eksempel skatedecks og klær. Hvordan fungerer det egentlig? Antar at det ikke skjer via Ebay...
- Nei, vi bestiller alt gjennom diverse Distribusjonsfirma. De fleste av merkene vi har i butikken har kontorer i Norge, så vi sitter ikke på Ebay og venter på budrunden på 50 skatedecks. Det er heldigvis litt enklere enn det.

Siste ord?
- Kom innom Session så skal jeg skru sammen et brett til deg. Og kanskje til og med vise deg et par dansetrinn. Nam, du er en fantastisk skapning. Du varmer mitt hjerte og jeg gleder meg til de mange stundene vi skal dele. Deg, meg og alle rundt oss.