Til Tony

Jeg ønsker å dedikere dette innlegget til min venn Tony.


Tony sluttet i bandet mitt for en måned siden. Tony er offisiellt ikke lengre med i fjorden baby! Vi har sendt ut et presseskriv til alle om dette. Bandet jobber med ny bassist. For alle som har spørsmål rundt dette temaet vil det komme et formulert skriv på MySpace/facebook-siden vår om ikke så altfor lenge. Om ønskelig kan dere også kontakte Tony personlig på:

gandhibror@hotmail.com

Det er mye jeg har lyst å si om denne mannen. Mye jeg har lyst å si til mannen. Mannen. Han er den eneste som får være en mann i mine kretser. Resten av gjengen får forbli gutter inntil de stikker til helvete vekk fra denne byen vår. Tony stakk. Bergen var bare mas og bandet hans var ufokuserte. Så han stakk.

Hans avskjed var forhåndsbestemt fra begge sider. Med begge sider mener jeg vi fire, og han. Bandet har to sider. Den ene siden han, den andre siden oss fra Loddefjord. Oppi all denne buzzen rundt Loddefjord ønsket han aldri å være en del av det. 5071 gjengen. I mange ulike situasjoner traff jeg ham med bergensfolk som jeg aldri har møtt på. Vi forstod heller aldri hvorfor han måtte stikke fra øving for å spille poker og drikke konjakk med folk. Ingen jeg kjenner gjør det.

Nå sitter jeg på Bergen Off bibliotek og klokken er 11.00. Har vært på Rimi Bergen Storsenter og hilst på gamle kollegaer og prøver å få kontakt med sjefen i håp om at jeg kan få en lagerjobb her. Folk jobber her enda. Åsmund, Frode, Faroq, Ali, Per, Micaela og Ritchie. Er hypp på en jobb nå, men ikke sitte i kassen. Gjorde det i to år i denne butikken. Aldri mer. Spiller i band. Kan ikke tillate ydmykenhet i det offentlige rom. Jaja, jeg er selvmedlidende og strør ekstra på for jeg vet at dette er skrift. Men det er en sannhet i alt jeg sier. Spør hvem som helst.

Skulle egentlig skrive et innlegg om Roberto Baggio. Nå er jeg bare litt salig i min lille kalde sjel. Fyren over meg med Independent caps og gateklær hatet jeg litt på for jeg trodde han muligens satt meg i fjorden baby! kontekst. Det er ikke fjorden baby! å sitte på bibliotek 11 om morgen. Hva? Kan alle sammen si meg at det ikke er noe som feiler meg når jeg tenker på disse tingene? Jeg er ingen fuck-up men jeg reagerer på slike ting. Blir brydd av mennesker from tid til annen.
Fyren tok etterhvert frem en italiensk-norsk blå ordbok og med nøyere ettertanke kunne han ikke brydd seg mindre om meg.

I mine kretser ler man litt, ringer vennene og vips, er alle problemene vekke. Tony skjønte aldri disse tingene med denne gjengen. Hvordan vi bedriver dager og netter med bromance og knising. Sjargongene våre og nostalgitrippene som bare aldri slutter å virke. Virkeligheten hans baserte seg på en helt annen oppfatning enn det vi er vant med. Ideen om å løse problemene selv. Ikke utsette. Skjønner dere? Nå om dagen når jeg er lei meg tenker jeg ofte på Tony og blir inspirert til å takle min hverdag på egen hånd. Jeg gjør det om dagen. Det er med styrke, tro, vilje og krefter at jeg sitter her på biblioteket hver eneste dag klokken 10.30. Jeg klarer det. Lett.
Ingen kan klandre Tony for at han stilte seg på utsiden. Èn mann. Han orket ikke det. Jeg forstår han. Noen ganger ser jeg folk som Anand, Andrew, Sturle og John Olav gjøre det. De stikker av når ting bare begynner å ebbe seg ut i kjedsomhet. Minding their own business.

DET FEMHODETE MONSTERET

Fjorden baby! ble startet opp som en all-star click. Best Of The Best. En unit med fem ulike individer med ulike talenter. Som Power Rangers. Disse folkene med ulike talenter. Den dumme, smarte, pene, stygge og jenten.


Hvis dere har sett Power Rangers husker dere sikkert hvordan de kunne sammen hope seg opp til å bli en gigarobot med store pistoler og utagere verdens herredømme tendenser. Fjorden baby! gjorde det også men glemte alltid elementet som skulle utgjøre beinene til monsteret. Stabiliteten.Jorden.Tryggheten.Mulighetene.

Trøst og bære. Jeg får et lite stikk i hjertet. Vi slo oss i vrang og gikk i diskusjoner med han når han mente det var uaktuelt å komme to timer for sent på øving. Vi slo oss i vrang når han ville at vi skulle terpe på partier. Bruke god tid på musikk. Musikk. Jeg hører deg.
Det dukker stadig opp bilder i hodet mitt. Når jeg på øvinger gjør dansestegene til Michael Jackson og Sturle, Flem og Jan med sine utagerende latter står i en ring rundt meg og klapper til takten. Det er et motbydelig syn.
Tony ville det beste for dette bandet. Han ville skape musikk som var ulikt alt annet. Vi var aldri uenige der. Vi andre kunne bare ikke skjønne hvordan vi skulle klare det. For Tony handlet det om et oppgjør med de etablerte kodeksene, et forsøk på å redde norsk rock fra å kopiere svensk musikk og britisk musikk. Gjøre noe annerledes i denne lille jante-Norge. "De andre kan ete drit og dra til helvete". Skjønner dere? Jeg skjønner godt hva han snakker om.

TAKK FOR HJELPEN

Tony Alexander Syvertsen valgte å skrive ferdig sin roman. Lage ferdig sine filmer. Skape den musikken han selv ønsker å skape. Reise tilbake til Paris. Være med familien. Være med sine venner. Spille theremin. Spille ukulele. Bygge instrumenter. Spille inn musikk med analogi.
Han er en av mine aller bestevenner og blant de få gjenlevende kunstnere i landet. Han har lært meg mer enn det jeg vet. Noen ting er jeg enda for ung til å forstå. I samvær med Tony har han trukket frem de beste kreftene og energien i meg. Han har lært meg å uttrykke meg gjennom å synge på vietnamesisk, han lærte meg å like PJ Harvey, Sonic Youth, Can, Karlheinz Stockhausen, Munch, Baudelaire, Nordheim, Mykle, Dostojevskji, politisk satire, sort-humor og Monthy Python, han viste meg børek i Oslo. Og han får meg til å le. Tony er en tankefull ung mann med empati og mye kjærlighet og har bidratt maks for at fjorden baby! har den statusen som vi har idag. Jeg tør å påstå dette med hånd på hjertet.

Tusen Takk for den tiden vi har hatt sammen i bandet. Ser frem til nye tider. Blanke ark. Alarmer.

Mvh

nam
fjorden baby!