Del 1. The source

Som barn tegnet jeg Donald og Turtles figurer. Som ungdom hadde jeg et lite indre- opprør i meg og brukte alle skoleårene på å lage grafittisketcher i skrivebøkene. De fant riktignok aldri veien ut på murveggene. Tror det finnes tre piecer i Loddefjord som jeg har vært med på. To "Miles" piecer lagde jeg med Andrew og "Jamie" lagde jeg med Sturle og Lars fra Gjengen. Høyrevingen til Olav. Den ordentlige og høflige ingeniøren og tottenhamsupporteren drev også med graffitti og kunne imitere Nate Dogg som ingen andre.

I loddikkpedia (Loddefjords egen leksikon) står det følgende om meg:

"Var en av Loddefjords beste grafittikunstnere på 1990-tallet, selv om han benekter det."


Hehe, der ser du. Mange år etter får man heltestatus. Det er alltid sånn. Men TI år for seint mann! Hadde jeg bare visst det da. Da hadde jeg idag bodd i Frankfurt og gått på grafittimesser og holdt kurs sammen med breakere og beatboxere. Men hey, setter veldig stor pris og takker mye. I min oppvekst var det mange grafittikunstnere som meg og mine venner så opp til. Husker ikke alle i forbifarten men storheter som Wade, Tost, Done og Zoe vil jeg aldri glemme. De guttene der er vesentlige grunner til at jeg holder på med kunst, musikk og sub-kultur idag.

Denne gjengen vi så opp til var massive. De skaterne i det tidligere innlegget var ingenting iforhold til disse. Denne gjengen. Wade, Tost, Done og Zoe styrte denne klikken her. Ikke bare på spraymaling. De hørte på fet musikk, gikk med kule klær og var generelt unge og fine livsnytere. Ekte by-gjengmentalitet, så hardt som du kan få det i lille-Norge. Gjengen deres het GK. Ganja Klan. GK. Boom!
Overalt i nabolaget kunne man se ulike tags med initialer som GK, DNG og ACAB. DNG er enda mystisk og jeg har fått høre fra ulike kilder at det enten stod for DrunkNGroovy eller De Narkomane Guttene eller Galningene.

Røper ingen navn altså. Jeg kjenner kodene. Det er en gate-ting. Snuten vet ingenting om OSS! Ikke Aksel Hennie stil:) ACAB burde være kjent for de fleste av dere. Hvis dere ikke vet så kan dere like så gjerne stikke til helvete vekk fra mitt åsyn. Nå. Eller google det opp å komme tilbake:)

Skal ikke tøffe meg for mye.....gate-ting...som i, "for oss imellom" vi som vet stuffs...hehe...

Vi ble inspirerte og måtte begynne et sted. Tror det første vi gjorde var å fikse hvert vårt taggenavn.

Nam - Gush
Jan Eivind - Fab
John Olav - Ive
Daniel - Gin
Andrew - Jake
Reno - Reno

Jaja, jeg vet. Whack Attack. Ingen av oss er aktive idag. Ingen utlevering håper jeg mine venner.

Den aller første taggen husker jeg vi hadde fellespatent på. Taggen var "JARN" og initialene til John, Andrew, Reno og Nam. Tipper vi gikk i femte klasse her.

Før jeg kan si mer må jeg gå grave på vibbene i arkivet og fortelle om GK. The Source.

I del 2. Da er det vi som styrer spakene.

De var aktive, eldre, høyere (på alle hold) enn oss. Denne klikken var også av den mer kredbaserte pigmentsorten som sorte og latinere. Som Cypress Hill og Wu-Tang. Hånd i hånd. De var ekte. Man så aldri vietnamesere, tamilere og polakker på Yo!MTVraps. (Polakken kommer inn i del 2.) Vi hørte historier om livene deres fra ulike kilder. De var i byen og bydelene. På Magic og Huset og de bekjempet rasisme med å skambanke nazister med balltre i Fyllingsdalen og dytte 1,5 halvlitere opp i ræven på dem. Det var det vi hørte og det var det vi støttet. Gegen nazi. Husker noen forresten Magic? Ungdomsdiskotek i byen visávis Bergen Storsenter. Senere tok Wasteland/Quasar over og idag er det enten MXsport eller Bergen Sykkelsenter. Hvis noen husker Magic vil jeg gjerne høre. Som barn ble jeg fortalt av min gode far at det var et sted horene gikk på når vi kjørte forbi med bilen på kveldstid. Det var et ungdomsdiskotek for 16 åringer!

Under barneskolen, Loddefjord Skole var stedet der gjengen hang ut. Jeg kan si det enkelt at dette stedet var et levende helvete uten sidestykke. Hvis dere har sett filmer fra Amerika der fremstillingen av et helvete-ghetto består av boss, horer, nedtaggede benker og vegger og ølflasker så kan jeg si at under Loddefjord Skole var det 10 ganger verre. Selv ikke de mest kreative filmprodusenten kan gjenskape noe så drøyt. Det er sant. Terrible. For oss var dette jevnbyrdig med himmelen. Junkieheaven. Her hang guttene som vi elsket. Guttene med psycho cowboy buksene. Baggy jeans for baggy folk. Wade, Tost, Done, Zoe. Også Hekkien, Gummien og Rusten. Det var en areal på størrelsen til selve skolen. En stor skråning med steiner og krutttørr jord. Som en ørken. En ørken med knuste glassskår. Støvballer og hyenene. Kaktusene og.

Området var skånet fra den virkeligheten vi så over bakken. Skolebarn, uteareal med ballaktiviteter og sunne psykisk utviklingshemmede barn med oppsyn fra glade voksne og lekende menn. Bak fasaden var det litt som å være i Bülowstrasse eller Lichtenberg i Berlin. Kjempe stygt. Jeg skjønner ikke hvordan kommunen unnlot å gripe inn. Sist jeg var her for en kort stund tilbake var det riktignok blitt avgjerdet med gitter. 15 år etter vel og merke.

Det var ingen problem å komme seg inn husker jeg. Bak skolen og gjennom en liten avsats med skog. Det var heller frykten for å møte på de eldre ungdommene som hindret oss i å vanke der.
Første gangen jeg var her var sammen med Jan Eivind. Meg og Jan snek oss inn en søndag ettermiddag. Det var alltid betryggende og gøy å være ilag med Jan på eventyr som barn. Han var høy, kul og bror av Kim E. Jan E og Kim E. Kim var en Loddefjord-dodd fra GK generasjonen 78´-79´80´. (Loddefjord-dodd = sossegutt i kledningen, gal i hodet og sosialt akseptert i de andre mindre doddekretsene, ikke ulik de casualfolkene) Meg og Jan vasset rundt i denne verden av skittenhet. Vi luktet på flasker med hull og sølvpapir, sniffet bher og jentetruser, studerte kunst på veggene og presset luft ut fra døde spraybokser. På denne dagen husker jeg at Jan Eivind fortalte meg at han hadde for første gang luktet på en ekte hasjklump. Jan hang med alle type folk. Denne gangen var det Raymond tror jeg som inspirerte Jan.
I korte trekk. Raymond var en misfit-skikkelse for meg. En surklump av en fyr som senere inngraverte FBI i bakhodet. FBI-Foreldre Bestemmer Ikke. Hadde det eksistert internett på den tiden hadde han lagt ut filmklipper på youtube med bilder av hans favorittvåpener i synk med nymetall musikk.
Jan sa til meg at det luktet forfriskende og det var grønnbrunt. Jeg kunne ikke annet enn å glede meg til min dag skulle komme. Hadde allerede sett hvordan det funket i tyske-ungdomsblader som Bravo og Popcorn som meg og Andrew alltid kjøpte for å klippe ut Michael Jackson bilder. Bladene var ofte litt tabu belagte og kontroversielle for meg. Sex og rusede ungdommer. Jeg hadde også sett plakaten på den lokale musikksjappen av Sid Vicious som folder hendene rundt en avlang sigarett. Som en engel skikkelse....

Inspirasjon....

Jeg oppfattet ting jeg så rundt meg og ting folk snakket om som min virkelighet. Og den ville jeg være en del av. Å tenke tilbake på disse tingene er hverken traumatisk eller deprimerende for meg. Tvert imot. Meg og vennene mine ble etterhvert tatt inn i miljøet til GK. Ikke på en negativ måte. Vi hadde ikke GK tatoveringen på huden mellom tommel- og pekefinger. De skånet oss også fra offentlig hasjrøyking. Hele tiden. De likte ikke at vi glante nysgjerrig når de røykte jordis utenfor skolene der vi spilte mye basketball.
Basketball. Det var liksom fellesholdepunktet. Loddefjord rendezvous. Der voksne, barn og ungdommer spilte ball sammen. Ofte var vi oppdelt i flere puljer og spilte gate-cup. De hørte på kul musikk og vi ble introdusert til ekte rapmusikk.
Gangstarap. Senere når de kjemikalske substansene fikk sin storhetstid i Loddefjord og guttene begynte å uttagere smileys, neon og Arnette catfish solbriller i uttrykket ble vi også introdusert til musikk som Pink Floyd og Kraftwerk. Psychadelium.

Gode tider. Gode verdier. Gode folk. De er gode venner av oss idag. Du ser dem på konsertene våre. De stiller alltid opp. Ingen gjesteliste-mas, ingen "få komme på backstage"-mas, ingen gratis øl-mas. Bare glade, fulle, steine og alltid full i kjærlighet.

GK er faen den fineste gjengen.