STEIN SAKS OG SØLVPAPIR

Hvor var du da Prinsesse Diana døde?

2012-01-29T20:20:00.002Z

Det var en klassetur i 10. Klasse på Sandotna Skole i 1997. Byen var York, i Yorkshire, Nord-England. Jeg skulle bo hos Mrs O'Leary og bodde i gateadressen 57 Wilton Street sammen med Kenneth, Odd Birger og Reno. Mine klassekamerater fra klasse 10B. Jeg hadde pugget alt sammen utenatt.

Hvis dere tilfeldigvis kjenner noen av mine fortellinger fra før kan jeg trygt si at alle heltinnene fra 10 C også skulle være med. Blant annet legendene Maria, Helene, Christel, Cathrine og Stine. Sorry borry til jentene i klasse 10 B... Skyld på BT. Ok, la gå. Linda og Kristine aka Ace Ventura, hei!

Ikke minst var blant annet mine ghettoboys Daniel M, Espen T og John Olav også i klasse 10 C.

Speed...

Dagene før vi reiste lå jeg på rommet mitt og dagdrømte om England. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle se grått og trist ut slik som det gjør hos Mr. Bean. Jeg trodde han var norsk – fra Oslo, liksom.

Needless to say at York var ja, grå og trist. Vi ble innlosjert i det skitne nabolaget i forstaden hos Mrs O'Leary og hennes datter og alle kattene. Det så ut slik som du sikkert kan forestille deg. Arbeiderklassestandard, brune murhus, hvite dørkammer, bleike ungdommer i gatene, lunkne bønner i tomatsaus toppet med et stort flak bleik isbergsalat.

England hadde selvfølgelig nok å tilby for oss som aldri hadde opplevd Kentucky Fried Chicken, Footlocker, Madame Tussauds og et eller annet torturmuseum. Jeg lot meg til og med fascinere av ymse obligatoriske skolebesøk som blant annet den gigantiske Yorkshire kirken. Whitetrash som jeg er av natur husker jeg kanskje aller mest kinofilmen Speed 2 med Keanu Reeves.

På en av de fine kveldene jeg husker samlet vi oss som vi vanligvis gjorde i Loddefjord, på basketballbanen. Den fordervede basketbanen var ikke så fin som den på Sandgotna Skole, men det var noe annet. Basketballnettet var av stålkjetting der vi i Norge vanligvis har nylonstoff. Vi hadde sett slike i amerikanske hoodfilmer og alltid latt oss fascinere av hvor stilig det klinger når ballen treffer kurven. Det var ikke vanskelig å overtale han gale fyren i klassen min, Deigen, til å klatre opp på basketkurven og rive stålnettingen av hengslene. Vi ble oppdaget og kom i klammeri med de illsinte britiske ungdommene med Adidas knappebukser og bmx-sykler. Men med gode universelle G-normer, noe vi LOD nasty boiz har, løser man alle verdensproblemer med en fair runde med enogtjue. Vi vant. Om jeg ikke husker rett fikk vi med oss kjettingen hjem.

31.August, den tredje dagen i York: Jeg våknet opp i huset til Mrs O'Leary og hennes datter som satt som klistret foran TV-en og gråt. En tragedie hadde rammet nasjonen og prinsesse Diana var omkommet i en bilulykke i Paris. Byen så enda mer grå ut enn noensinne. Vi var der. Likevel er det noe annet jeg husker midt i all sorgen. Jeg sto inne på Footlocker og så på klær og til min store overraskelse oppdaget jeg at sportsmerket Nike hadde tatt vekk skriften i sin logo. Plutselig skulle «swooshen», Nike sin gjenkjennelige logo, stå for seg selv. Helt på egen hånd. Som når far slipper taket fra sykkelen til sin sønn, som et taterbarn på flyplassen … Just Did It.

Klasseturen møter sin slutt, men det er også her fortellingen møter sitt vendepunkt. Vi befinner oss på englandsbåten på vei hjem og jeg står ute på dekk alene. Jeg bruker opp det siste bildet i filmrullen på mitt engangskamera på solnedgangen og det åpne havet. Jeg antar at jeg også har Christel i tankene. Men nei, fortellingen skal ikke ende med at hun kommer ut på dekk og leier meg i hånden. Jeg stirrer i det mørke havet og på de hvite bølgeskvulpen. Plutselig flyter det som ligner et svart og langt gummidekk opp og ned av vannet inntil båten. Noen sekunder ser jeg også en stor hvit flekk og en ryggfinne. Så er den vekke. Og det var det. Dagen etter er vi hjemme i Bergen og alt var antagelig som normalt. For meg også.

Jeg har holdt dette for meg selv. Frykten for å bli misforstått eller ledd gjorde at jeg valgte å holde synet for meg selv.

I DAG HANDLER det ikke lenger om hva jeg så. Det er den spesielle og udefinerbare følelsen, kriblingen, spenningen, frykten og gleden innvendig som er viktig. Den vil jeg aldri få tilbake igjen. Det er heller ikke meningen tror jeg. Men noen ganger når jeg tenker på spekkhoggeren lurer denne lille fornemmelsen seg frem. Og ingen kan toppe den. Selv ikke jentene i 10A. Ja, den var sinnssyk stor den spekkhoggeren.

Publisert i Bergens Tidende 02.02.2011

Make that change.

2011-10-29T21:04:00.031Z

Sturle Kvilekval, han som synger, vi er bare en fortelling, på radio. Mad stolt av jævelen. Slengte han fyren på WiMP kontoret nedi bakken og ristet han skikkelig. Eg ska' faen ha gratis abonnement for denne skrivesaken! Han dodden bare noiet knusevinkel på Fjoddixene og ga alle fem tilgang til gratis musikk, type resten av livet:) Thanx tjommi.

Begynn å skriv folkens. Its crazy money in the game. Kjapp an eller så tar Sturle dere igjen. Han er så hooked at mailene ang. bookings for eventjobber er som krimbøker. Full i konspirasjoner:) Har selv aldri lest krim, eller bøker. Hadde dysleksi på videregåendeskole og da var jeg liksom fritatt fra lesing i all generell forstand, diggi det, fikk sitte på data på eksamen, tok med en diskett, fikk 5' i sosialkunnskap:) For min del, folk er all over my case, Nam kan ikke du skrive noe for oss då, de jentene i telefonen har evig deilig nrkstemme og mailsene er dipped i smilyface, og du bare, lett, men jeg gjør det bare for deg. Så kicker noien seff inn, men så boom, $, du kjøper sushi på Kiwi på Hetlevikåsen, betaler telefonregninger på nettbank, easy living på bare greasy ass skriving. Bare sjekk ut dette innlegget, 500,- rett i lommen til SulleKai for å diktere småli' ordrett hva jeg sier. Possibilities. Det ser jo helt norsk ut der du sitter og leser?
Kom an slaure-Loddefjord. Skriv ymse drittz og send til Ba eller BT, og si, kom an, dette e mæt. 9 av ti her ute sitter i kjellerleilighetene er geniale. Vi kaller det LOD-gener, men gener står for genier, men sant, vi er tidenes humble folkeslag, vi baner rom for folk der ute. Slightly paranoid as well er vi og, so its all good to just stay in hood sånn sett. Har selv bare stortsett danket meg her ute på sofaen til min mentor, Papa roachclip, også Fjorden Baby sin famileterapeut, og bare nøte livet. Wussup jewPål, youporn, Stig, Kjetil, Yngve, Ask, Kim E, Ivan pluss alle i Loddefjord, og det rare musikkreiret uti Skålevik. God Damn. Som musiker gjør jeg min plikt som alltid, tar med noen xlr kabler, jacker, trommestikker til folkene, og la meg få si, det er en vandrende Sun Studio her ute i de tusen hjem. Sofistikert.
Carl Perkins...tyggetobbi,crossroads,..demons...støvballer. No mo' gangsta. Highway menn nå. Rocknrolling and patrolling. Har bumpet over masse bra utstyr som, raevfingsi/crémegule sennheiser mikks fra 67, ol skool telecaster fra nashville tennesse, ymse lapsteels, mxr pedaler og OD-1, fattigmannsgrungemasteren stacket opp til Peavey 15w og en epiphone SG i kjent xgenerasjon vigør. Bare les Sturle sin tekst under her, yes we are the fuckedupgeneration...in deed. Og en surfegrønn mustang har jeg også sett på riksvei 555 til Sotra. Og det er høst her ute. Beautiful. Vi vet dakka e der ute LOD. Rise above. Above the rimshot.

Sturle skrev denne piecen herunder på null komma niks og boom, mad freeload. Headphones, tracksuits...Fairly dipped, mothafuckas. Riktignok mad whack attack hva folk gir vekk av ting av og til. Noen av de pumaskoene med to venstrebein som Flemmet og Kjetil er helt utrolig mongo ridikolaus. Usch, jeg har dårlig samvittighet, jacket en ung gutt i Lillehammer, big time Fjorden fan, stod helt foran, ville bare ha en t-skjorte og vi grindet han til å kjøpe et par Reef sneakers av to forskjellige størrelser. 39 og 43...My heart goes out 2 u. NB! Det var bare flipp at vi facerapet deg, Du ble bare panket langt inn i heinien av g-koden rett og slett. LoLs, på Øya backstage var det en trendy butikkdame som gav vekk de styggeste dongeribuksene med rockefrynser på knærne og islandshestesleng til alle "rocke" artistene. Hehe, så Maria Mena komme ut av dassen med en sånn bukse:)

Fjorden Baby hilser og sender alle mye kjærlighet for tilbakemeldingen for SKBrannlåten Republikken. Gøyeste musikkopplevelsen. Tenk å få være med på noe så stort. Vi leide inn en VC-10 vocodeursynth for å få robotstemmen på Elektrisk Regn partiet, tok med et lass av et crazy kor og banket ned kompet i studio kjapt med style og grace. Jan Eivind sine trommefills, prøv det selv og skjønn at Jan E, han, han e en altfor mata fyr.
Digger fotball, digger Brann. Nå må de konse om å vinne. Our heart goes out to you players. Lykke til! Austin - du er den kuleste fyren i verden.

Les dere opp på Sturle sin deilige nostalgoatrip. 1991.

Wimp Rewind - 1991: Året jeg fant ut at wank-off var galskap digg for en selv.

Hallo.
I mine kretser var det obligatorisk å hate på Marky Mark & The Funky Bunch for alle jentene hadde plakater av ham i baris på rommene sine og han var lizm definisjonen på wack. Det var Michael Jackson og Guns N’ Roses det handlet om for meg, på kassett. Tror jeg fikk Dangerous-originalen (for et cover!) av min mor og Use Your Illusion 1 & 2 originalene (for noen covre!) av min onkel. Men stort sett var det kopierte mixtapes det gikk i den gangen, Spin Doctors, Ice Cube, 808 State, Naughty By Nature, The September When, Ice T, Life.. But How To Live It?, Dr. Alban, Yello og KLF på samme kassett, og alle med respekt for seg selv hadde walkman.

Ja, det var en spesiell tid, 1991, jeg ble ni det året og var klar for dette livet, klar for en jam, vi var MTV-generasjonen, young, dazed, confused etc. Husker en i parallelklassen som åpenlyst digget Roxette og hadde Joyride, originalkassetten. Han kisen der er modig tenkte jeg, for jeg likte jo musikken, men kunne ikke si det til noen, var redd for at det kunne bli holdt mot meg (slik var det med så mye). En låt jeg husker veldig godt er “Losing My Religion” av R.E.M, de var et av favorittbandene til min onkel, men det ble litt for sofistikert for en ung gutt som meg, heftig tema, religion, en venn av meg sa den handlet om jødedom og det var ganske scary. “Wind Of Change” med Scorpions er en annen låt fra det året som havner litt i samme kategori, tror ikke jeg hadde den på kassett for den hadde ikke gatekred av en eller annen grunn, men sett i ettertid er jo det en kongelåt som ga varige inntrykk på min sjel, den plystringen, faen, gåsehud-vibber.

Vi så mye på MTV, den saken er grei. Kom hjem fra skolen og skrudde på MTV sporenstrex, det var en så naturlig del av vår daglige rutine at det blir for dumt å snakke om det som et slags rituale. Min onkel pleide å si at det kule med MTV er at det går an å se cirka hver tredje video og i mellomtiden er det bare til å zappe i kanalene, se litt snooker på Eurosport f.eks. Ok, her kommer en innrømmelse, min onkel kalte Simply Red for Simply Crap, men jeg likte litt han rødhårete kisen som vandret gjennom ørkenen under stjernene i en kappe, hadde sympati for ham på en måte. Det gjorde ikke saken bedre at absolutt alle vennene mine avfeide denne gruppen som homo-musikk og at min onkel fortalte (advarte) om en løk i Loddefjord (Olsvik eller Brønndalen) som hadde fått kallenavnet Simply Red’n fordi han ville putte på Simply Red på en fest, noe som tilsvarte å bli stemplet som taper og tulling, en freak, for evig og alltid. Alt dette fikk meg til å innse at musikk var alvorlige saker, viktigere enn liv og død akkurat som fotball. Yes, noen år senere dukket Jamiroquai opp og jeg havnet i en lignende eksistensiell krise (men det er en annen historie).

Uansett, jeg er sikker på at de som vokste opp uten kabel-tv ble litt kjipere folk enn oss, det må ha manglet noen sentrale inputs i livene deres og jeg innbiller meg at de er skikkelig bitre nå og stemmer FrP hver eneste gang på trass eller som et slags prinsipp. Bare tenk på alle disse inntrykkene vi ble servert daglig, som har formet oss på godt og vondt og som de har gått glipp av, “Cream” med Prince & The New Power Generation, “Under The Bridge” med Red Hot Chilli Peppers, “Freedom” med George Michael, “Been Caught Stealing” med Janes Addiction, “Gonna Make You Sweat (Everybody Dance Now) med C + C Music Factory, “Unbelievable” med EMF og listen goes on 4ever og dette er bare 1991….

Og ja, på slutten av dette året dukket det opp en låt og en video som forandret vår virkelighetsoppfatning grundig og totalt, alle snakket om dette bandet, denne stilen, denne lyden, i skolegården, på senteret og i hjemmene, min onkel sa uten å blunke at dette var the real deal 4real, jeg tenker selvfølgelig på Nirvana, “Smells Like Teen Spirit” fra fantastiske Nevermind, ingenting har vært det samme siden.

MTV (r.i.p)

- Sturle, Fjorden Baby

NINJA

2011-10-28T20:20:00.006Z

av Lars Vaular

alt eg husker e

eg kom ned som en ninja

med alle mine venner og venninner

alle kaller meg en synder

eg river det ned som et hinder

eg kom ned som en ninja

tok mikken for å legge nokken linjer

alt eg husker e at alle sammen så sur ut

eg måtte ta meg sammen så eg tok meg en tur ut

tok en telefon, eg ville ha med meg gud ut

gud sa “fy faen denne damen ser kul ut”

eg følte meg som en guru

gud kikket på hon og det blikket så lurt ut,

gud brettet opp ermet og det kom en fugl ut
- rett i fra honolulu
hon sa “herregud, triks er for kids mann”

mens krigsbarn i krigsland synker i kvikksand
“det e trist mann, sist gang eg hørte ditt navn

va det rett før mitt navn og ordet hitsang”

han sa han “ska finne et barskap”

han ga galt svar eg vil ha annet svar,

han står og danser i sitt åpne landskap

fuck å ta ansvar når du kan ta sjanser

koffor e gud så treig? koffor e gud så sein?

koffor e gud så stein? !!vi står der som noen utropstegn!!

mamma sa koffor e DU så treig?

pappa sa koffor e DU så sein?

koffor e DU så stein?

det e null makt i mine spede hender

gud spantet en runde for å glede venner

du visskje tro det før du ser det hender

og sier hold an som en nederlender

amen bare kulan hyrden og sauen e av samme ulla

en bloody mary og en amarula - alle sammen syng halleluja

hmmm, den der damen ser kjent ut

eg kunne navnet før men det navnet har eg glemt ut

men du, koffor hon så sint ut?

å ja det e hon der hanne nabintu

hæ, på tide å gå hjem

hjem til en annen som har døren sin åpen,

insh’allah, gud e med oppi kåken

eg e så ute men e inne i tåken

koffor e gud så treig?

koffor e gud så sein?

koffor e gud så stein? !!

vi står der som noen utropstegn!!

mamma sa koffor e DU så treig?

pappa sa koffor e DU så sein?

koffor e DU så stein?

!!de stod der som noen utropstegn!!!!

Boom

Udødelig Våpen

2011-09-25T01:22:00.009Z

Har sett, Udødelig våpen 1, med Emilio Estevez og Samuel J. Jackson. En klassiker av parodifilmer viss du er på den greien. Du vet, Men With Black Hats/Don't Be A Menace While drinking Your Juice In The Hood? Denne her jo da en sånn partner in crime Tango And Cash, 48hours, Kompangjongen og jeg, og ikke minst da, Dødelig Våpen 1-2 og 3. Pelle og Proffen...Oh yeah, her er en norsk samfunnsspørsmål til dere: Er det legit å si at Lene er mongodeilig enda? Så den først for to år siden du vet. Du vet jeg er semi-feminist. Seminist. Han som jobber pro aktiv for den nye Loddebevegelsen Femisøttién. ...Men du vet også, digger å tappe den fine assen til babygirlen min og si shit som, get yo fat ass ova here baby. Men det er total privat. Yeah, meg og hun debuterer snart med en kortfilm. Skal bli spennende å se. Den heter, Ain't no Love.

Noen filmer skal man strengt tatt bare ikke røre. Som Alle elsker Mary. Men jeg så Juice, den er dritbra. Hehe, i skrivende stund ser jeg på en film som heter Blood And Bone. Meg min og min gode venn Roger fra LOD alias The Human Roach Clip, altså en levende filter, han hadde så sterke murerfingrer etter svennebrevet når han var 17 år at han kunne røyke de siste bunndragene fra J'en. Bare py det var bunntobakken:) Lenge Leve hans Volvo S-40. OZ felger...

Blood And Stone er en kampsportfilm med en fyr som heter Michael Jai White som er den nye "karatehelten" i byen. For de som liker Mortal Kombat så er han Jax altså. Han er black og er sinnsyk kul. Denzel og Van Damme med den orientalske yin yang sanchaen som han Jet Lee. Du vet, Bruce er en galning/Jackie er bare totally gay. Jet, han er som meg, mad norsk, men samtidig mad utlending. U aint got nun on me. Michael J. White, han oppdaget jeg først når meg og Jan Eivind så Black Dynamite, som ja, igjen, er en av tidenes parodifilm av blaxploitation/Kungfu-filmene fra søttitallet. Må sees. I'm smiling, sier han, så er trynet hans helt dødsalvorlig. LoLs!!!!!!

Udødelig Våpen 1, det er bare elle elle elleville ideer i spinn over hele løypen. Som at han holder på et hårspeil og sikter på tyvene bak han istedenfor å bare snu seg å plaffe i vei. Viss dere husker, semi-erotikaen Sliver, så kjører de en twist på den óg, men den er bare total rastaraout. Pussyen hennes er bare en gigant bever. Sharon...damn, om jeg skal lage en film skal den hete The Jay-Off, må først bare finne en ekte film som heter The Day Off:) Også selvfølgelig noen utrolige fine metakontekstuelle aspekter i filmen. Som at broren til Emilio, selve Charlie Sheen, på samme tid lagde Hot Shot 1 og 2. Det var også reine parodifilmer av type Rambo, Commando og Junge Wolf, sånne ensomme men drøy gale ulver i singlet i jungelen med patronbelte. I en sekvens i Udødelig Våpen kommenteres det også i en mer skjult "on weed" kontekst. Du skjønner. Skjult "on weed" kontekst. Hehe, dere må jo tro jeg er helt ute. Det er jo filmspråk. Tatt fra filmen Half Baked, der de sier, har du stirret på en femdollarseddel avbildet Det Hvite Hus og sett en soldat bak busken der med en M-16 som roper, ambush - on weed?

Filmspråk - I don't like people who say No to me. Fra Blood And Stone, akkurat nå.

Udødelig Våpen anbelafes på det fulleste å se på en 32" HD skjerm. Det er en ting jeg har lært med HD. Det er totalt som å se The Office, den britiske versjonen.

God actiokomedie aften

....Though Blood And Stone var blodig seriøs. Nedsig å få legget sitt delt fremover i to...

Hilsen Nam

Back in the G's #9 - & Gjengen

2011-08-12T23:00:00.002Z

På konfirmasjonsdagen til Denny. Riktignok var det han som måtte ta bildet.

Back in the G's #8 - SKULK på TV3

2011-08-09T00:02:00.003Z

Dr. Drøy og Calvin Klein sier no bare eg. LoLs.

Lenge leve Saved By The Balls!

2011-08-06T02:48:00.000Z

Min gode venn Alain Nguyen

2011-08-03T06:52:00.001Z

Til ungdommene

2011-07-26T00:42:00.008Z

Jeg hørte den sangen første gang idag. Det er en sang med linjer som har blitt sitert mye siden fredag. Den gikk på tv og det var en kvinnelig vokalist som sang den foran 150.000 mennesker live i Oslo. Utrolig fin og et rørende øyeblikk idag. Ha vært i studio med Anand, Roger og Mats Dawg og rensket opp i sanger vi har jobbet med. Hadde en lang samtale i telefonen med Sturle, which was mellow og reflekterende. Han er kool for life. Alt er bra med folkene rundt om her. Takk og pris for det gode liv. Føler med dere alle sammen hver dag, hverdag og langt fremover. Dere, venner, familie og deres venner og familie. Fra nå av er det seriaus fred det dønn må gå i. Nødt til det ass.. Min venn sa på en kommentar at vi må knekke ut flotte og kreative måter å vinne roen og troen. U.N.I.T.Y and CREATIVITY 2 infinity. Kjærlighet må oxo bli det kuleste begrepet. Det ungdommene syntes er hipt å si. Love, er også ligit, du vet, for de som virkelig vil swagge opp the schwoong. Selv for en norsk brothaman u dig? Oh yeah:-)

Spiller opp en link her. Det er min skate tjommiboy Ronnie Creager over dreamy pop romantikk av Tears For Fears, de som synger den, SHOUT!, med noe eighties tankelyrikk som også kan brukes som en påminner i disse tider. Fly på rullebrettet.
Til denne globen. Hilsen Nam

Hehe, Globe...husker dakka de breie gateskoene med giga tunge?

Tom Penny part 2

2011-07-14T20:20:00.016Z

"The art of skateboarding itself" is the motivation.

Tom Penny

Tom Penny var i Oslo for drøye to uker siden. Dagen før spilte vi på VG 20 Listetoppen i Oslo og jeg var fristet til å bli en dag igjen for å se høvdingen selv i flesk & blod. Av tekniske grunner, band, turnering og ymse whatevs som enten æresfrykt & økonomi dro jeg hjem til Bergen. Ah, studio ja. Damn, yo, ja, vi har spilt inn en ny EP...

Noe som så Tom skate bowl i Oslo?!

Så min gode venn Mats aka mats dawg fra Session sendte meg denne linken til min trøst:

I øyeblikkets hete strømmer det inn mange tanker om Mats Dawg, ..men det får bli en annen dag. BODØ!

" i øyeblikkets hete strømmer det inn mange tanker..." hehe

Utrolig fint å endelig få høre han snakke sin Dorchester dialekt og høre hans betraktninger om musikk, skate, stil og hva han fortrekker å spise. Det er ikke ofte han viser seg frem. Ihvertfall ikke i media og slikt, så jeg ble utrolig utrolig glad for å høre og se at han var en likandes kar som man kan se her i dette intervjuet. Det finnes utrolig mange ikke-kule skatere der ute vil jeg tro.
Tom har vært min idol siden 8.klasse. Still is. Fun bloggefact, en av mine tre første innlegg hos Stein, Saks og Sølvpapir var dedikert til han. Den kan du lese her. 2009. Jøss...I've been in tha game yo. Dette innlegget ble også trykket opp i 400 fysiske fanzinehefter som jeg gav bort i Bergen.

En type random kis med mange Penny/Flip decks!

Noen av dem, b.la Cheech& Chong er laget av Bernie Tostenson.

En stødig grafiker og legende i spillet. R.I.P kunstnermann.

Det er kanskje barnslig å ha idoler og ikoner i et individsamfunn, men jeg er ol' skool og 30 år. Bruce Lee, Tom Penny og Jürgen Klinsmann. Sport. Physical strength. No-brain vibb.
Bruk hjernen til å tenke og klekke. Men jatting....Don't talk. Hasj med deg. Og dra til helvete musikere. Dans, jogg, løp. noe som helst, lazy fittehorer. Ja, noen ganger er det så greiere med skatere. Selv Bolo Yeung, Katsumi for that matter, kommer før Rivers Cuomo...

Go' natt!
Vennlig hilsen
Nam

Migrapolis besøker Loddefjord!

2011-06-29T02:26:00.022Z

Dette innlegget er bare helt utrolig bra. Lev deg inn, les først, og så se på linken under.

For de som tror at Lydverket var først ute med å få fjordenklikken frem i lyset? Hell nah. NRK Migrapolis besøkte oss allerede på ungdomskolen. Allerede da var det gjeteord om at vi gutta i fjorden var inne på noe. Ikke ulik det vi driver på med nå, hva er det heter igjen, musikere? lol!, drev vi da på med et obskurt basketballag som vi kalte for Global Squad, eller Loddefjord Gangbangers. Samme gamle gjengen. Hehe, ingen ringere enn Girson, var vår coach. Og det er jo han enda, noe alle kan si seg enig i. Girson, we love you forever. Noen som forresten vet at det er José, hans storebror som er porttrert på plateomslaget til Fjorden Baby's debuten?

John Olav ba meg kontakte Girson for røverhistorier fra denne dagen da (ja jeg sier det igjen) Migrapolis dro helt ut til Loddefjord for å dokumentere gjengen. Men det er Hovefestivaltider, og jeg tror Girson er Festival-Girson, needless to say at, ja, gløm det. Om jeg personlig, if I may, skal trekke frem en sekvens jeg husker aller best, og den vet jeg at alle som er representert her vet, må det være da John Olav kastet en ball i hodet på nrk reporteren slik at brillene hans falt av og knuste. Og så besvimte stakkaren...

I forkant av fremvisningen av innslaget har jeg prøvd i noen dager å samle noen strofer fra hvert enkelte som er representert i dette innslaget. Hittil har bare Denny, storebroren til Andrew, kommentert:

Nam:

Denny, halloen du. Du husker kanskje Migrapolis innslaget fra Sandgotna? Skal slippe den via bloggen og lurte på om du kunne skrive noen par setninger om hva du husker fra denne dagen? Frist imorgen. Det klarer du. Ja!

Denny:

Migrapolis innslag fra Sandgotna??? Husker bare at jeg gikk på den skolen og prøvde å dodge deg for at du ikkje skulle knigge penger fra meg. Ellers prøvde eg å gjøre det bra på skolen og overleve.

I love you, Denny. Du er min bror for alltid.

For meg, skribenten for Stein Saks & Sølvpapir, som nettopp handler om min oppvekst med mine venner og familie og populærkultur, oppsummerer dette Migrapolisinnslaget hele konseptet mitt. Kjennere vet jo at jeg i mine skriverier alltid har påpekt ymse betraktninger og observasjoner, noe som dette: Girsons Seattle Supersonic drakt, John Olavs kjærlighet for Allen Iverson, Anands Jazzmatazz t-skjorte og Karl Kani sko, Andrews Jordan sko og And-1 shorts og hvor fett det var å rocke pannebånd og sideskille og samt bevare 100% streetkred som Daniel. Hele nike-outfitten min som jeg har på meg skrev jeg jo nesten et helt innlegg om i Bergens Tidende. Ikke sant?

It's all here my nigga. Ekte Nigrapolis.

Så her har du oss som barn. Utrolig ækte.

Med beste hilsen

Nam-Girson-Rikardo-Andrew-Denny-Daniel-John Olav-Anand

PS! Må også få takke han Eystein W. Thue som med sin magi klarte å fikse oss denne teipen. Dette innslaget ble faktisk vist for ett år siden på hans festival 5071- Alle Til Loddefjord. Hei, det er forresten ett år siden 4000 mennesker dro ut til våre kjære bydel på festival. Det er ett år siden Petter og Ken Ring hang en hel kveld utenfor vår gamle skolegård. Kom an, wake up, forstå dette. Neste gang du ser han på gaten, si Hallo og gi han en vink. Norges viktigste mann. Ihvertfall den med størst hjerte.

Ja, vi elsker denne landen!

2011-05-17T11:13:00.002Z

SSS klassiker fra 17.mai 2010

Den 17.Mai

1990

Hipp Hipp...

En gang i barndommen fikk meg og Andrew endelig lov å dra inn til byen på egen hånd. Jeg var ti år. Han var ni år. Og vi fikk to hundre kroner hver til fornøyelser som Bergen Sentrum skulle by oss på. Enten det var empanadas, tivoli eller kaffe.

I det vi gikk av bussen på Festplassen for å se på de gøye bodene som omfavnet Lille Lungegårdsvannet, begynte det å regne. Enormt mye. Og vi var kledd i bare smoking og buekorpsbukser. Andrew hadde et silkebånd rundt magen av fargen turkis. Vi fant ut at det var best å søke ly på togstasjonen til det sluttet å regne.

Mens vi småløp bort til stasjonen kom vi over en ensom bod som solgte hårspray med farge. Vi hadde allerede sett kule ungdommer gjøre det. Frike litt ut med håret sort off.

Vi punget ut spenn og kjøpte en boks hver av fargen blå før vi løp videre fra regnværet. På togstasjonen sprayet vi hverandres hår. Og jeg smilte inni meg der jeg stod med bøy i ryggen og tok til meg blikkene av forbigående barn og voksne mens Andrew sprayet håret mitt.

- Helvete så kul de to små utlendingene er....

Jeg kunne ikke annet enn å glede meg til å se resultatet av mitt nye blå hår og så bilder i hodet mitt.

Uvitende om at blåfargen ikke ville trenge seg gjennom våre kullsvarte hår, tømte vi hver vår boks til store skuffelser. 40 kr. Ingen resultat. Det så bare litt grått og støvete ut. Ellers ingen resultat. Mega store skuffelser...

Og lite gøy var det å stå inne på en klam togstasjon å forundre seg over hvorfor fargen aldri trengte seg gjennom håret vårt på den liksom gøyeste dagen i året. En gråbetont togstasjon uten chilenske empanadas, vietnamesiske vårruller og tamilsk-katolske jenter utenfor St.Paul Kirke er ikke ekte 17.mai oppsig azz...

Bare støy fra tog og folk. Bare to tomme blå sprayboks.

Og en kopp kaffi hver.

Etter en varig stund på togstasjonen bestemte vi oss for å trosse regnværet. Enten stikker vi hjem eller koser vi oss på skikkelig. Vi rykker ut.

Og det regnet. Heavy.

Vi kom ikke lengre enn bort igjen til Lille Lungegårdsvannet før nye problemer skulle dukke opp. På dette tidspunkt følte jeg seriøst at Gud straffet oss. Hele seansen begynte å ligne på de syke horrorfortellingene som hun jehovas vitne damen som gikk fra dør til dør i blokkene fortalte oss. Jeg så bort på Andrew som plutselig var blitt helt blå i ansiktet. Som en slags Avatar i smoking. Det var et vemmelig syn. Han var helt blå. Bokstavelig talt. Jeg så liksom bare øyene hans. Og hårsprayen som hadde gjemt seg på bunnen av skallen fortsatte å renne ned på den hvite skjorten hans.

Jeg rakk akkurat å se de samme reaksjonene i øyene hans før jeg plutselig fikk spraystoffet i øyene og ble nærmest blind. Det var helt jævlig. Vi trengte oss gjennom vind og regn, hånd i hånd for å ikke miste hverandre som to utenlandske homser fra Blue Man Group mens regnet høljet ned som aldri noensinne.Vi trengte oss gjennom vind og regn, hånd i hånd for å ikke miste hverandre som to utenlandske homser fra Avatar. Uten 3-D briller.

hehe..

Dagen endte her for meg. Ingen tivoli. Ingen lattermild heliumgass. Ingen Chicago Raiders caps med 6 striper. Jeg fikk bank og kjeft når jeg kom hjem. Den gjenværende hundrelappen som jeg gjemte i sokken ble fratatt når min mor kledde av meg i dusjen. Og klokken var bare to. I Loddefjord var det selvfølgelig sol. Enten dro vi opp på barneskolen i Vadmyra og spiste nakkekoteletter med potetsalat og inhalerte heliumgass eller så fikk jeg husarrest. Husarrest. Det var det ret det. Alltid. Nedsig...

Ha det fint idag. Hip Hip Hoogay!

Hilsen

Nam

SSS klassiker fra 17.mai 2010

Hallozika Baloozikum! I'm semi-back.

2011-04-07T20:33:00.010Z

Jeg var blant de heldige som fikk denne teksten som handler om min oppvekst i Loddikken trykket i musikkbladet Eno. Absolutt en av mine favoritttekster som jeg har skrevet. Det er en stor glede for meg å danke denne ut her på min kjære blogg. Åh, Stein Saks...what happened to you, genius? Håper du liker denne mye mine lesere. For 100% stimuli burde dere kjøpe bladet og lese den i sin helhet med masse bilder o'greiar.

Stor Takk Til Eirik Kydland for at han peser meg til å skrive mer siden jeg er kinda lazy. Har en sånn sweet honeybunny som er way too amazing. Du vet...

Sincerely Yo's

Namsterdam

Beinkjør og harmonier
av Nam Phuong Nguyen
Publisert i Eno #2 November 2010

Bone Thugs-n-Harmony viste meg veien til helvete. I alle fall fra St. Paul katedralskole til St.Claire katedrapskole.

Ouija-brett og praktiserende spiritisme var aldri min greie før Bone Thugs-n-Harmony kom inn i livet mitt i 1995. I min ungdomstid var det galt nok å stirre på et ark i tjue sekunder for så å få en silhuett av Jesus til å lyse opp på veggen. Ja, i tillegg til at jeg elsket å besvime, da. Med vilje. Herregud. På Sandgotna Skole i Loddefjord kunne man til tider være vitne til at kanskje førti elever stod samlet i aulaen og kvelte hverandre til de falt i bakken. I vill eufori og full av adrenalin løp jeg etter nærmeste person og spurte om han kunne folde hendene rundt min tynne hals og kvele meg. Prosedyren var enkel. Ti dype pustedrag, hold pusten inne, len hode og rygg inntil en vegg og få noen til å ta kvelertak på deg. Plutselig var man simpelthen død i noen sekunder. Noen, eller skal man si «amatørene», ble så flippet ut av opplevelsen at de fikk den hengslete zombie-/Bez-gangen og snakket usammenhengende under livløsheten. Som i et karismatisk vekkelsesmøte. Hehe. Freaks. «Helter Skelter» surret og gikk i bakgrunnen. Men før noen beskylder meg for blasfemi og krenking av religion, stopper jeg sarkasmene mine her.

For her skal det hovedsaklig handle om ondskap. Jeg skal ikke påstå at jeg noen gang har vært utagerende, voldelig og ondskapsfull. Selvreflektert som jeg er i dag, innser jeg at store deler av mitt tidlige liv var basert på tv og underholdning. Aldersgrenser var nærmest ikke-eksisterende i vårt hjem, så jeg fikk se på det meste. Ren nysgjerrighet er sikkert derfor grunnen til at en snill og sunn ungdom plutselig begynte å studere tekster om «å stikke en machete opp i fiendens rektum og be til djevelen om at han skal lide for alltid.»

I 7. klasse på Sandgotna Skole begynte mange elever å lefle med spiritisme. Jeg kan huske at det en periode var nesten like populært med ouijabrett som med rullebrett. Sjakkbrett? Gløm det. I avisene kunne man lese om elever på Ortun Skole som måtte få psykisk behandling etter at de hadde kommet i kontakt med djevelen eller noe. Ingen tvil om at jeg på et tidspunkt var veldig nysgjerrig på dette her. Min far ga derfor fort opp troen på at jeg skulle fortsette å praktisere katolisisme på lørdagsskole på St.Paul. Jeg erklærte meg selv uavhengig fra religion det året jeg sluttet på St. Paul. Ingen kunne stoppe meg, og særlig ikke etter at jeg oppdaget rapgruppen Bone Thugs-n-Harmony fra Cleveland, Ohio.

Mitt første møte med Bone Thugs-n-Harmony.

Mitt første møte med Bone Thugs var sjokkartet. Hver lørdag formiddag satt jeg klistret fast til tv-skjermen og så på programmet Yo! MTV Raps. Det var her jeg først oppdaget Bone Thugs. Å se musikkvideoen til låten «1st Of The Month» var like omveltende som første gang jeg så og hørte «Smells Like Teen Spirit» med Nirvana og «Controversy» med Prince på MTV Greatest Hits. Det var noe helt nytt for meg og mine venner. Bone Thugs drev med noe man kan kalle melodisk speed-rapping. Det betyr simpelthen at de rappet og sang fine melodier – bare veldig fort. Så fort at man egentlig ikke kunne høre hva de sier. Vi snakker vokalflyt med samme tempo som Napalm Death sine blastbeats. Gjetordene begynte å gå nede blant blokkene i Vadmyra. Girson var enig. John Olav var enig. Andrew var enig. Lars Eriksen var enig. Sondre Lerche var enig. Bone Thugs var den nye gruppen, og Cleveland skulle bli byen der vi negre kom fra.Fra St. Paul katedralskole til St. Claire katedrapskole, kan du si. Og fortsatt er Bone Thugs-n-Harmonys E. 1999 Eternal-album fra 1995 inne blant mine Topp 10-plater. Nei, Topp 5. Jeg hører på den støtt og stadig, og oppdager stadig nye dimensjoner.

Så hvorfor var Bone Thugs så fascinerende?
Bone Thugs var fresh, de. Kjempemessig. Lave Puma-sko i semsket skinn, Dickies-bukse, langt og stritt hår, og bleike mulattiske pigmenter gav oss som var vietnamesere, tamiler, bolivianere og polakker en sense of belonging i den svarte rapverdenen. Noen ganger kunne Bone Thugs kle seg ut som speedfolkene ute i Åsane. Store bukser og små sennepsgule Carhartt-jakker. Noen ganger hadde de Cat-boots istedenfor Timberlands. Vi hadde med andre ord en form for «nærkontakt» med Bone Thugs, noe som oppstod i møtet med musikkvideoen til «1st Of The Month».

Denne singelen skulle likevel vise seg å ikke være den mest representative låten på E.1999 Eternal. Den fine, optimistiske hverdagskildringen av å våkne opp til den første lønningsdagen i måneden, skulle vise seg å bare være én side ved Bone Thugs, noe vi fort fant ut da vi kjøpte denne livsfarlige platen på Platon-musikkbutikk på Vestkanten, Loddefjord. Med låter som «Die Die Die», «Me Killa», «Mo’ Murda», «Shotz to Tha Double Glock» etterfulgt av enda mer voldelige interludes, viste det seg at disse guttene var opptatt av to ting: Forrakt og hat. De var mildt sagt helt jævlige, og helt jævlig triste.

Bone Thugs-guttenes egen Mikal Telle, mentor, produsent og manager Eazy-E, hadde nettopp dødd av Aids. Død var også onkel Wally og flere andre som stod guttene nær. De er alle nevnt og kreditert i flere av låtene. Bone Thugs var rett og slett såret, de var triste og lei seg, og ikke minst: De var hevngjerrige, mer enn noensinne. Vi snakker store våpen. Knivstikking også. Knivstikking er faen meg det verste jeg vet:

Machete be dipped in rum

Runnin wid the gun, steady bucking

Leavin dem bodies dumped off in the valley for dead
Fra låten «Mo’ Murda»

På vegne av alle Bone Thugs-fans over hele verden skal jeg likevel ikke unnlate å nevne at E.1999 Eternal også er en kjærlighetsfull plate. De gutta er jo fulle av sjel, for guds skyld. Det finnes for eksempel uttallige hasjlåter i verden, men hvem andre enn Bone Thugs klarer å få marihuana til å låte så herlig og fredfullt ved bare å si: «Gotta learn to smoke the buddah, I'm so glad you showed me, Krayzie, Layzie, Wish, Flesh. Reefer really makes me happy.»

Feil drakt

Som påvist i «Mo’ Murda»-tekststrofen kan man se tydelige trekk av «ordinær» gangstadom ispedd store doser tortur og pur satanihelvete. Selv om dette er gangstarap, kan man musikalsk og lydbildemessig også trekke paralleller med sjangre som industrial og goth. Veldig amerikansk, men yet så europeisk, kan man si. Iskalde grøssere. Og hvis det er noen som er ondskapsfulle og kalde på skikkelig, så er det jo nettopp dere europeere. Jeg tror altså det har noe med byen Cleveland å gjøre, jeg. På internett gjør jo folk bare narr av Cleveland.

I tillegg bet jeg meg merke i en annen ting med Bone Thugs. Hvorfor har Flesh Bone på seg en Boston Celtics-tskjorte på fremsiden av E.1999 Eternal-coveret? De er jo fra Cleveland. Å gå inn i en sosiokulturell dybdeforståelse av patriotisme i Amerika blir for heavy for min fatteevne. Men i Europa kan det jo koste liv om du representerer feil fotballag. Likevel, og dette er bare en personlig teori, har jeg i hiphop-verdenen ved flere anledninger lagt merke til at fargekombo kan være viktigere enn symbolene på klærne. Blant annet har jeg sett dette i en Usher-musikkvideo, der han bruker Whitesox-caps og Raiders-genser. Enda han er fra Sri Lanka. I min ideelle verden velger jeg likevel å tro at Bone Thugs hadde en kjærlighet for Bostons store sønner i postpunk-gruppen Mission Of Burma. De har forøvrig en låt som heter «That's When I Reach For My Revolver». Ikke ulikt Bone. Man vet aldri med Bone.

Kjære Herr Ouija (Avsnitt med 18 årsgrense)

I likhet med hvordan Nirvana påvirket ungdommene i Olsvik, hadde Bone Thugs en stor betydning for hvordan jeg som ungdom klarte å utvikle en enorm innlevelse i en verden som jeg ikke egentlig var en del av. Thugs, Olsvikdrabantbyliv og Seattle-suburbia har jo mange likhetstrekk. Høres kanskje ikke bra ut, siden vi her snakker om en verden full av mord, henrettelser og dyrking av selveste djevelen. Og selv om jeg er pasifist i dag, bare så det er sagt, tror jeg Bone Thugs gav meg lysten til å finne demonene i meg. Mine mørke sider. Hvor mye forrakt ligger i min sarte sjel? Jeg merker at jeg tar litt ekstra i for sakens skyld, og jeg benytter anledningen til å bruke ekstreme ord som jeg vanligvis ikke bruker. For om sant skal sies, var jeg en glad og populær ungdom med mange gode venner. Men det er de små hemmelighetene jeg deler med dere nå. De små gledene i livet. De hemmelighetsfulle ritualene. Som Ellos-kataloger når man var syk fra barneskolen og alene hjemme. Min andre lille hemmelighet på det vietnamesisk illeluktende gutterommet var cd-bookleten til Bone Thugs E. 1999 Eternal-album. Den er heelt syk, skal jeg si deg.

Jeg var 13 år. Det var juletid i 1995. Et halvt år før den livsfarlige dagen 6.6.1996. 1«996». Jeg satt med beina i kryss på rommet en fredagskveld og studerte den hemmelige skriften på E.l1999 Eternalbookleten.

Slik starter det sjette kapittelet på side 66 i boken om mitt liv, Min amp (15W Peavey). Jeg fulgte kodene i plateomslaget som om det var en hellig bok. Etter å ha oppdaget at en hel side i coveret med mytisk og uforståelig skriftspråk, det var nærmest hieroglyfisk, bare var speilvendt, løste jeg altså en kode som skulle dra meg inn i en mørk verden. Det var et brev til Mr. Ouija. Den speilvendte beskjeden starter slik:

Mister Oujia, Mystic Oracle, I found myself without morals where it all began ...

Hele den lange beskjeden til Ouija hang også sammen med et kart som skulle være en veiviser gjennom nabolaget E.1999 Eternal St. "999". På kartet får man beskjed om å følge veien til National Ave. Gaten før National Ave er selvsagt 665th Ave. Videre kommer man til Wallace Drive, noe som refererer til døde onkel Wally, som de synger om i låten «Tha Crossroads». Så går turen gjennom Selthur Street (Selthur bakvendt blir «Ruthless», Bone Thugs eget plateselskap), før man kommer til Wrightwood Dr (Eric Wright alias Eazy E, Bone Thugs døde mentor og mannen bak deres «hell» og suksess). Og slik fortsetter det, en mørk underverden av kodespråk, djevelens tegn og blindveier. Mohaha.

Jeg kunne fortsatt, men for mer informasjon kan du alltids ringe 21 - 33606 - 741. Eller kanskje du foretrekker den skumlere versjonen: B1- DEMON - R41?

Slik studerte jeg meg gjennom hele nabolaget i Bone Thugs-guttenes forvrengte bilde av Clevelands gater, og en gang for alle ble jeg besatt av denne djevelskapen. Ingenting skulle vise seg å skremme meg lenger. Hverken «88», «Helly Hansen», Marlboros Ku Klux Klan-koder eller Lucky Strikes Hiroshima-kode betød noe. Jeg hadde min egen hemmelighet nå.

Men jeg tok aldri Bone Thugs-aggresjonen og mystikken med meg inn i mitt sosiale liv. Jeg var veldig rolig. Derfor ønsker jeg å være i forkant av dumme rykter som eventuelt skulle begynne å gå om meg, og fortelle dere at jeg en gang teset en gutt i ræven med mine store Cat-støvler på kristencampen Soul Survivor i Loddefjord. Han gråt og gav oss penger til å kjøpe is på kiosken. Det sårer meg enda den dag i dag at jeg gjorde dette, og hadde det ikke vært for at det passet så bra inn i denne litt skumle teksten hadde jeg aldri skrevet dette.

Ouija-4-ever
Det har tatt lang tid å forme denne teksten, skal du vite. Samtidig føler jeg med hele mitt hjerte at Bone Thugs fortjener så mye mer fra meg. Jeg har vel egentlig ikke fulgt opp guttene på mange herrens år. Meg og Lars Vaular har vel ved noen anledninger snakket litt om Bizzy Bone og sånt. Men minnene jeg har om Bone Thugs var at jeg i mine yngre dager likte de så godt som mennesker, også utenom musikken. Disse unge guttene som bare var slaurer fra tidenes kjipeste by, Cleveland. Bone-guttene, som hele tiden hyllet venner og familie i låtene sine. De var kreative og formet et helt univers rundt imaget sitt, med fokus på djeveldyrking, antageligvis basert på timer med nerdete rollespill, et ouijabrett og mangfoldige stunder der de prøvde å løse hemmelige brettkoder på tacky Sega-spill. Fire store tapere. Det er noe med anti-helter som jeg blir tiltrukket av. Taperne. Jeg elsker dem. De som bruker masse effekter på pressebilder, men likevel ser helt feil ut, rett og slett fordi de bare ser så ubehjelpelig feil ut. Dette er guttene som lager farlige interludes, som likevel ender opp med å høres ut som et digitaltverrfløyte-rekviem laget av Vamp som bestillingsverk for Den norske kirke. Dette er verdens farligste tensing-gruppe, med de fire våpnene bass, tenor, alt og sopran.
I skjønneste harmoni og beinhardt. Fort og arrogant som Django Reinhardt.

Bone Thugs. T-Bone Hug, kaller jeg dem av og til. Skitne som kjøtt, men deilig som en klem. Når jeg er usikker på om jeg egentlig er en indiekis, punkekis, rapkis eller en fanzinemaker, gjør jeg følgende: River av meg t-skjorten og rapper til «Mr. Bill Collector» foran speilet. Da er jeg Nam slik Nam skal være. En beinhard og harmonisk type. Bone Thugs for alltid.

Achtung Baby! Meg og Frode Grytten

2011-03-21T16:22:00.018Z

På gymnaset, videregående skole som det heter idag, ble vi tvunget til å betale 250,- for å kjøpe en bok i norskfaget som skulle være en del av pensumet. Det var Bikubesongen med Frode Grytten.
Som norsk 2 elev, det vil si flerspråklige minoritetselev som hadde morsmål istedenfor nynorsk på ungdomskolen, ble jeg og mange andre trukket ut av nynorsktimene på videregåendeskole for å ha spesialundervisning i norsk skriveopplæring.

- Nam, Rex, Tam Phong og Trond, nå har vi nynorsk, nå må dere gå til Wenche for å lære forskjellen melllom på' og i' og en' og et'. En eple...

Jeg husker jeg reagerte med sinne på at jeg måtte punge ut kroner for en bok som var på nynorsk og alikevel ikke fikk delta i aktivitetene rundt innholdet i boken. Og det var mine penger faen. Penger jeg tjente på Rimi Spelhaugen, (Hallaos Jarle!) og penger som var spart til sportsklær. Ikke bøker faen.

Jeg leste boken to år senere. Siden har jeg lest den opptil 10-15 ganger. Ord for ord. Den ligger på toalettet mitt på høyden, undertegnet med blanco: ikkje gidd å stjel denne her, den eneste boken eg har.

Frode Grytten kontaktet meg for rundt et år siden og gav meg kjærlighet for min skriveskills. Siden har jeg sett han som en nær venn av meg. Han har til og med vært i studioet vårt på Bergen Kjøtt og recorded en tekst han har skrevet, med meg som produsent. Frode har faen like mye bass i stemmen som han Barry White. Amazing.

Og han som oss i Fjorden Baby!, syntes U2 er noe drit.

I forrige uke fikk jeg denne mailen av min venn Frode. Det er en glede for meg å dele denne evige morsomme historien til alle mine folk. Enjoi. Bestehels Nam

Achtung Baby en mail fra Frode Grytten

hei, nam, litt seint, men eg lovde deg ei historie om achtung baby, eg meldte plata for bergens tidende då ho kom ut, og eg slakta ho under tittelen "larmande likegyldig", eg trur ikkje eg var nådig med u2, det var eit slakt som skaffa meg fleire fiendar

ei natt tok eg taxi heim etter ein fest, eg hadde tinga taxien til grytten, og dei to som var med meg i taxien, kalte meg sjølvsagt for frode, dette fikk taxisjåføren til å legge saman 1 + 1 = 2, så då dei to andre gikk av, og eg skulle vidare heim, såg sjåføren i sladrespegelen

heter du grytten? spurte han, ja, sa eg, heter du FRODE grytten? spurte han, ja, sa eg, jobber du i BT? spurte han, no tok eg til å bli litt urolig i baksetet, men: jaaa, sa eg, va det du som anmeldte den u2-platen? sa taxisjåføren, no hadde han kjørt ut til sida og stansa bilen

njaaaa, sa eg, jo det va du!!! sa sjåføren, eg og min svoger har diskutert det, OG DU TOK FEIL! du skrev at tekstene va dårlige, MEN DI E GO, og du skrev at låtene va dårlige, MEN DI E GO! han peikte på meg med ein finger og eg var heilt sikker på at han skulle banke meg

HELE PLATEN E GO, OG HVIS DU SÅ MYE SOM SKRIVER ETT ENESTE SKEIVT ORD TIL OM U2, SÅ HENTER EG MIN SVOGER OG SÅ BANKER VI DEG, FORSTÅTT? ja, sa eg, men det er ei jævlig dårlig plate, du får helse din svoger og seie det

det endte med at han kjørte meg heilt heim, men eg trudde ei stund der at det skulle ende med taxivald, så: achtung baby! bestehels frode

ps. kjøpte den nye fjorden-plata på laurdag, eg må bare gratulere, ho er heilt knall, eit langt steg vidare for fjorden, mange suverene songar der, eg kjem på onsdag for å høre!

Spol frem til 2.58 og sjekk hvordan vi i Fjorden uttaler oss om nettopp denne Achtung Baby! :-)

Her er det go' stemning så det er bare å lese i vei

2011-02-14T04:41:00.025Z

Happy Valentine!

Så mye som jeg har skrevet om svart marokk, cortez og carhartt i mine oppvekstsdom. La Haine...Hvordan kan jeg ha glemt å nevne filmen La Haine i tekstene mine?
Hehe...

We're Jammin'. I hope you like Jammin' too

Fjorden Baby! har vært ute og jammet rundt om i byen i helgen. Tre gigger på to komma niks. To shows ute i Loddefjord for alle elevene på Sandgotna ungdomskole i storefri. 400 stk. oppmøte. To runder etter hverandre. Stappfullt på begge konsertene. Altså type klokken tolv om morningen-stil. Det var deilig. Kidsene klikket vinkel og vi kjørte på med pschycosomatiske lazers og flippet de dønn ut:-). Stay GRUNGY! Stor kjærlighet til Knut'n, musikklæreren, som holder bluesen i livet blant de unge sjelene uti Loddiken.
Og igår natt klokken 23.30 spilte vi for frimurerlosjen.

Offisiell Uofisiell. Trenger eg å forklare resten?
Jeg tror han Olav fortalte meg en gang for lenge siden at guttene fra Asian Dub Foundation engang gjorde livemusikk til La Haine som surret og gikk på lerrettet. Og det var på Konsert Paleet Fikk aldri oppleve dette stykket, men du? dette våknet jeg opp til idag;

En Himmel musikkvideo som Lars aka Lars Vaular har laget. I klassisk stil. Låten er som sagt Himmelen, laget av oss i FB! og som vi slapp som singel i forrige uke. Filmen han bruker er ingen ringere enn, La Haine. På norsk Hatet. La Hat.
Veldig hyggelig at fine tjommier mekker musikkvideo til hverandre på denne måten. Liker at du kan rappe men også bruke filmprogrammer og editere ting. Som Weird Al Yankovic sa etter filmpremieren til Purple Rain i 1984. "I knew this guy could act, but who knew he could sing?" Hatet - er en fantastisk film hvis du liker det skitne gatelivet i Frankrike. Filmen vekker no ihvertfall mange gode minner for meg.

Ta det lungt grabbar og Happy Valentino med denne mad uofisielle musikkvideoen mekket av Lars Vaular og se å få kjøpt deg Himmelen på Itunes for 8 kroner. Her.

If it's not in you, you betta be sure to got the blues
N. P. Nguyen

- LOD-4-LIFE -

Det nærmeste meg og Flem kom...

2011-02-09T18:15:00.004Z

Fortellingen om min første sommerferie utenfor lille og vakre Loddefjord

2011-01-26T23:59:00.012Z

Publisert i Bergens Tidende 2.Juli 2010

Det er sommerferie for mange barn og voksne. Holiday. For meg spiller det ingen rolle. Jeg har hatt sommerferie hele året. Noen sier jeg er en hardtarbeidende fyr. Men det stemmer ikke. Min mor jobber. Min bror jobber. Min søster jobber. Selv min kusine i Saigon på sju år jobber. Jeg derimot har brukt et år på å lage et blad oppkalt etter meg selv som jeg selger for prisen langt over lovlighet. Et forlag ville gi den ut mot at jeg brukte tid på korrektur. Jeg ble henvist til en flink person for en billig penge, men brukte heller kronene på en Fila velour-trøye som var brukt av Christopher Moltisanti under skytingen av Sopranos sesong 3. Til min store skuffelse var den i størrelse S. Ikke at jeg er så svær av meg. Men Moltisanti? Og jeg hørte aldri noe mer fra forlaget.

I FJERDE KLASSE FIKK vi utdelt en lapp av vår frøken. En beinhard frøken. Grå som en mus. Rå som en uzi. Det var en lapp med ferietilbud for barn som ikke skulle på ferie med familien. Det er det man kaller en feriekoloni. Janne skulle til Mallorca. Renate skulle til Aya Napa. Tøsøen skulle til Ibiza. Christel skulle til Arendal. Yankee skulle til Coventry. Jeg, som alltid, skulle ingen steder. Sommeren i Loddefjord var alltid det samme. Meg, Daniel, Andrew, Denny, Reno på utflukt langs motorveien til Haakonsvern for å fiske glassmanet og sko. Noen ganger var det så varmt at vi lot glassmanetene steike i solen midt i veien til bilene kjørte over dette dyret som min far mente verken hadde følelser eller ansikt. De så mer ut som ravebelysning i skitne Düsseldorf.

Bortsett fra å bade i Svarttjønnet, tråkke på snegler bakfra slik at innvollene kom ut av munnen og drikke RC-Cola og høre på dansebandet The Trio spille Andedansen og Hotel California for alenemødrene fra Vestre Vadmyra på St. Hansaften, var det stort sett ingenting å ta seg til på de klamme sommerdagene i Fjorden.

John Olav, den lille reven, min sidemann i klasserommet, sa han skulle på feriekoloni. Jeg klarte å overbevise min mor og far om at dette var en gyllen sjanse for meg til å komme tilbake til skolen i høst og tegne noe annet enn robotfigurer. Jeg tegnet som oftest roboter når jeg hadde komplekser for noe. Da ble alle elevene så imponerte at de gjerne glemte at jeg ikke kunne tegne ting fra ferien siden jeg ikke hadde opplevd noe.

Alt jeg visste om livet var det jeg så på Sky 1, The Children's Channel, kantonesiske kung-fu filmer og amerikanske ninja-filmer. Denne gangen skulle jeg skildre virkeligheten. Min ferie. Etter mye grining gikk foreldrene mine med på å sende med konvolutt med 1500 kroner, signert av Vu Ngoc Thu, som skulle være i hende til frøken innen innleveringsfristen. Ferien var sikret og jeg så klart for meg en tegning av den feteste roboten, Optimus Prime liggende under et tre, sniffende på blomster som oksen Ferdinand. På Skjærgårdsheimen.

Vi dro ned på Vestkanten og kjøpte solkrem, nye undikker og sokker, Donald-pocket og batterier til min walkman. Jeg gledet meg, mildt sagt.

Først dagen før avreise fortalte John Olav meg at han bare tullet og sa det bare var mongiser som dro på feriekoloni.

JEG HUSKER VELDIG LITE fra turen. Det regnet mye. Vi fisket og det ble arrangert diskotek en kveld, og jeg vant dansekonkurransen siden jeg kunne moonwalk. Riktignok mot min vilje. Jeg likte ikke oppmerksomhet.

På Skjærgårdsheimen bodde jeg på rom med en sengevæter, ble kjæreste med en jente den siste dagen og vi så mye på Olsenbanden. Jeg smakte steinbit for første gang.

Men jeg fikk meg en bestevenn. Det kan være han heter André. Men det er jeg ikke sikker på. Vi ble glade i hverandre og han tok hånd om meg. Jeg mener å huske at han var fra et sted utenfor Bergen. Han hadde pigghår og jeg innbilte meg at han kom fra et varmt hjem. En gang tok han meg i å rive av vingene til en flue. Han at moren hans ikke kunne la ham være venner med dyrplagere. Jeg begynte å grine og han gjorde et unntak og kom bort til meg med snop og lot meg lese i et Donald-blad som foreldrene hans hadde sendt i en stor pakke til han. Han delte hele pakken sin med meg for å skåne meg fra fortvilelsen på pakke-fra-familie dagen.

DA VI SKULLE HJEM etter tolv dager på Skjærgårdsheimen vekslet vi adresser for å holde kontakten. Jeg tror virkelig at han ønsket å holde kontakt med meg. Siden jeg løy til ham og sa at vi bodde i et rekkehus, og ikke i en lavblokk, satte jeg på en bokstav etter gatenummeret, slik de som bodde i rekkehus klasselisten min gjorde. Jeg lurer på om han noen gang sendte meg et brev. Jeg liker å tro at han gjorde det. På Bystasjonen sa vi farvel og jeg kunne se et hav av foreldre som ventet på ungene sine på perrongen. Jeg satte meg på bussen hjem til Loddefjord alene. Da jeg kom inn døren fikk jeg en stor klem av min mor. Inne på rommet lå det en hel bærepose full av godteri, en Hiawatha-pocket, en Tom&Jerry Yo-Yo og en lomme-yatzi som min mor ikke turde å sende til feriekolonien i frykt om at de ville ta det fra meg. Min mor. Jeg elsker, elsker, elsker henne hver eneste dag.

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN lagde jeg et akvarellmaleri av Skjærgårdsheimen med meg og min venn som store roboter og ble en gang for alle erklært som en ekte kunstner.

Den ferien jeg glemmer jeg aldri.

......

Hilsen
Nam

Kevin Hart

2011-01-19T03:40:00.001Z

Crazy Hilarious...
For de som liker svart standup og strutser. Life O' Life:)

Dagens blues: Natural High

2011-01-11T16:28:00.002Z

Soul. En klassiker med gruppen Bloodstone. Denne sangen tar meg tilbake til ungdommens glade år og da det eneste jeg elsket var jenter og kangolhatter. Jeg oppdaget denne låten gjennom Tarantinofilmen, Jackie Brown en gang på nittitallet. Soundtracken er fantastisk og er på høyde med andre filmsoundtracks som Above The Rim, Crooklyn og Dead Presidents for de som liker sånne filmer. Meg og John Olav ble enig om dette for to dager siden og jeg har tenkt over hvor mye han kan om soulmusikk. Ja, det blir mye soulmusikk på den kommende skiven deres. Bill Withers - Who Is He? er på også på Jackie Brown. Oh my god.
Finnes det forresten musikkanmeldere som bare gjør filmsoundtracks? Det er noe for meg.
Bloodstone ja, sjekk dem ut. Natural high. Soft lovin'.

ISK82♥U: BRIAN HERMAN ( G-KODEN )

2011-01-09T01:00:00.027Z

I de fem siste dagene har jeg bare skatet. Min daffe switch frontside 180 ollie ( som vi så lamet kalte det back'n the 90s) vitner om at jeg har vettet i behold/brettet under kontroll. Jeg har sagt til meg selv altfor lenge at jeg burde ta dette opp igjen. Men når alt annet i livet bare virker gørr og corny, skjønner man at det ikke er noen andre alternativs. I år sier det ((boom))...det er faen det eneste rette. Men det er tungt...puh. Så, Petter Beyer, let's do this. Må komme meg til Paris. Gleder meg til å se din K-grind.
Har lastet ned Stay Gold, Fully Flared og klassikeren Trilogy. Og ja, en fyr jeg kjenner fortalte meg hvor jeg kunne anskaffe alle de gamle 411 kassettene i tilfelle jeg går supernostalgisk i skriving, musikk og stil.
Blant annet gikk det opp for meg i romjulen at store deler av min holdning til musikk kommer av at jeg i hele min ungdomstid livnærte meg på skatefilmer. Alt fra Slayer til Souls Of Mischief. Motobreath med Metallica var blant annet en av de første riffene jeg lærte meg på gitar og den plukket jeg opp fra Plan B's Second Hand Smoke i Colin McKay sin session. Rundt om i blokkene viste John Olav meg The Delfonics og Curtis Mayfield. Skatefilmen Mouse lærte meg resten om soulmusikk. Mouse...ooh, Keenan Milton...switch kickflip over den skolebenken...4-Alltid i hjertet, vennen. R.I.P
ISK82♥U's første spalte åpner med ingen ringere enn min mann, Bryan Herman. Selveste mannen med G-Koden embbedert i blodet. Dere må bare sjekke han ut og føle vibben hans. Sjefen selv, Andrew Reynolds sier at Bryan gjør de beste kickflipsene. Han er nok en av mine helter. Ja, han og oss i blokkene sprer den samme kodeksen i livet. G-Koden. Selvfølgelig har jeg pakken til Bryan liggende rundt om. Selvsagt.

....Session har G-Code platen inne, så gjør det dere må gjøre.

Ooh. Hørte forresten gjennom de nye låtene til John Olav Nilsen & Gjengen idag. Jada, 2011 er på stell for meg. Imorgen skal jeg ha Mareritt og Fra Livet og Ned på Ipod og banke inn kickflipen en gang for alle.

Snakkes på folkens. G-Koden for Alltid. Skate & hate-o-rade:)

A-Laget - Nokke Feita 3

2011-01-05T22:10:00.001Z

Jaboohzika!

Hei hei og godt nytt år. 2011. Nye tanker, nye motivs. 2011. Ja, dette året blir bra. La oss banke inn det nye året med en våt skarptromme for Bergen by og A-Laget sin tredje mixtape, Nokke Feita 3. Helvete!

Hele skiven kan lastes ned her på min aller mest favorittblogg. Les masse og se linker av blant annet Goodie Mob og UGK.

A-Laget. Jeg elsker A-Laget.

...A-Laget.

Stein Saks & Sølvpapir er kåret til Årets blogg!

2010-12-29T13:47:00.041Z

Hei!

SSS ble igår kåret til Årets blogg av Dagsavisen. Oh my god, utrolig amazing. Jeg er veldig glad for dette. All ære til alle dere lesere som har troen på mine skriveferdigheter. Kommer stadig med nye ting til nyåret. Intervjuer, stories, bilder, musikk og mye annet. Innimellom legger jeg ned artige fortellinger i bladet Eno og occationally andre ymse folk som skulle være higen på et bidrag fra meg.

Big tHUGZ til Eno, John Olav Nilsen & Gjengen, Big Boi, Kråkesløv, Lars Vaular, Knut Schreiner og Prince som også var med i denne kåringen.

♥♥♥

Nei, Dagsavisen rammet den ikke inn gull for meg. Det gjorde jeg selv.

Vennlig hilsen

ϟϟϟ

Dagens blues: I fell in love with you first

2010-12-27T20:09:00.001Z

Ønsker alle en riktig God Jul

2010-12-24T14:44:00.014Z

Hei! Jeg var en av tre som fikk æren av å skrive en juletekst i BT. Alltid kjekt. Håper dere liker.

Ta vare og hils til familien fra meg og mine venner.

Vennlig hilsen

Nam, Thu, Phi, Thuy, Nhi, Ha og Toggi

Om Kraftwerk og vietnamesere...

2010-12-13T21:09:00.027Z

Du tenker at andre generasjonsinnvandrere fra Loddefjord er slaurer. Nah man, vi ruller det ekte som faen. Eller kanskje ikke alltid. Les denne her.

Da Kraftwerk var i Bergen var jeg en av de få som fikk møte Ralf Hutter i privat setting. Yeah, I know. Vi var male/machine bonding om alt mulig vær og vind, musikk, kunst og teknologi. Den gode allminnelige samtalen mellom en tysker og en vietnameser antar jeg.
Etter en liten stund starter følgende samtale
- You know what, we should make you big in Vietnam.
- Is that so? I mean, they like us in Asia...As you might know, YMO was inspired by us.
- Yeah, but not in Vietnam. They don't care about you guys.
Ralf tenker litt
- Nam, do you have some connections down there? We kinda need some of that credshit in those "Ü-Land" too, you know.
- Ok Ralf. I might be able to arrange something...
La meg få bemerke at Ralf er min største helt. Type, Messias. Så jeg ringer min fetter, Tuan. En ung og trendy popstjerne som spiller i en musikkgruppe og har de kontaktene som jeg trenger for å promotore bandet mitt, Kraftwerk. Jeg sender han et presseskriv med vedlagte linker.
Tuan svarer entusiastisk tilbake. ( Oversatt fra vietnamesisk til norsk)
Hei Nam! Godt å høre fra deg igjen. Dette liker vi! Spesielt låten The Model. Tror neppe at platene Radioactivity og det tidligere krautgreiene vil slå an. Jeg foreslår følgende.
Siden vi er høyst aktuelle til lands innenfor popmusikken med vår moderne sound tror jeg Kraftwerk kan bli store her nede hvis vi gjør en cover-versjon med musikkvideo. Hva tenker du?
...Ps. Onkel og tante i San Diego, mann. Du må ringe dem. Og nei, ikke originale adidas. Adibas.
Jeg ringer Ralf i Kling Klang studio og får en tommel opp.
En uke etter kontakter Ralf meg på facebook. Så jeg ringer han opp.
- Nam, what the fuck have you done? They're shit! Your cousin is shit.
- Hm? What, why, why?
- You have ruined us. You have destroyed Kraftwerk. I don't think this works. Florian doesn't like you either. Bye.

Hey Nam. Thanx 4 the hook-up, man. Likte du rappen min? hehe! We are big duude!

Love Tuan

For Ung For Å Elske Del. 2

2010-12-12T17:32:00.015Z

Heisann!
Spalten til meg, John Olav og Moppa fortsetter. For Ung For Å Elske. Her er Del 1. Vi hedrer som dere vet 90-talls babes og idag postet Ketil Mosnes fra gruppen, Bærtur, denne linken på facebook. Det er visstnok en fan som har tatt seg bry til å hedre sitt antageligvis favorittband med å lage denne videoen til Ketils musikk. Musikkvideoen vekker minner fra da jeg og John Olav stod på gatene i Vadmyra i ungdomstiden og gjorde akkurat det samme som disse to jentene.
Lykke. Så, denne må dere altså bare se. Kankje opp til flere ganger. En veldig rørende musikkvideo og låt fra bandet/kisen, Baertur. Låten er som en slags moderne versjon av Fleetwood Mac sin, Albatross. Baertur slapp nylig ut en plate. Konge fyr! For mer info.

Takk & Pris.

Med vennlig hilsen

Nam, John Olav & Moppa

♥ ♥ ♥

Eno utgave 2

2010-12-08T19:32:00.009Z

Hei! Jeg har bidratt med en lang tekst i den nye utgaven av musikkbladet Eno. Den handler om mitt første med rapgruppen Bone Thugs og er en tekst om min oppvekst i den stilen som flere av dere kanskje kjenner til. Skal legge det ut på bloggen i fremtiden, men håper alle sammen kjøper bladet. Utrolig fint blad med stilig format, bilder, artikler og redaktøren, Eirik Kydland er en kjempetrivelig fyr.

For dem som er nysgjerrig på hvordan for eksempel stuen til selveste Brian Eno ser ut, har bladet Eno vært på besøk hos han i denne utgaven. Koster en hundrelapp, fin julepresang og du har noe å gjøre på et halvt å frem i tid!

Hilsen Nam

┼ ┼ ┼ ┼ ┼ ┼ ┼ SKREKKFILM ┼ ┼ ┼ ┼ ┼ ┼

2010-12-07T08:31:00.005Z

John Olav Nilsen & Gjengen - Skrekkfilm
Regi & Klipp: Andrew Amorim
Foto: Martin Edelsteen
-
B-foto: Pål Rønnevik
Lys: Ariel Ladegård
Grade/Post: Mats Andersen
Produksjonsleder: Maren Skaskiewicz
Kostyme: Karoline Skuseth
Sminke: Tina Solberg, Jill Alræk, Marie Skudal Dolvik, Tone Anette Elde
PA: Mohammed Sarmadawy, Martin Lavik Nygaard, Pål Gunnar Danielsen
Pyro: B-Ball
Produsert av: NMG/G-huset, 5071, Made

KIRKEGÅRD FABRIKK!

For Ung For Å Elske Del. 1

2010-12-05T15:27:00.017Z

Nytt navn. Shut up.

Meg og John Olav's forkjærlighet for kvinner som var jenter på nittitallet har nå utviklet seg til å bli en fast spalte her på SSS. Med oss på laget har vi, ingen ringere enn, Moppa. En voksen og robust, mannlig babe fra fjorden som har the eye of a tiger til å spotte en go' gammeldags 90-talls babe i tilfelle meg og Olav skulle være i tvil. Med Prince sigarett, solbriller og verdens største lastebil er han sjefen som svinger innom kåken og pløyer gjennom bildene og godkjenner dem. Sammen utgjør vi teamet bak bildeseriene, For Ung For Å Elske.

De vi var for ung for å elske. ♥

SIV ANETTE JOHANSEN (1975)

Dedikert til dem som digget Rock Furore, sosialismen, Party Of Five, Grunge og ikke minst, en søt 90-talls babe. Foto: Camilla Holcroft

Fjorden babe!

INVOLVÉR, TEEN WOLVERINE!

2010-11-30T18:33:00.027Z

Jeg som snakket om vimeo igår og småeimet en py på YouTube...Wudduyaknow. The next day I'm back. Inni skjermen óg... Det er en honourable cause. Involve yourself arbeider for å engasjere ungdommer for menneskerettigheter og mot urettferdighet. Noe vi alle burde tenke på in this day and age. Selv har jeg i det hele dette året vært heldig å møtt så mange fantastiske ungdommer som bare imponerer og inspirerer meg sykt.
Stikk innom her og se andre som bidrar med musikk. Har nettopp sett Megaphonic Thrift som fremfører låten sin på et tak. Drit bra.
Dette er vår kampsport/motorsykkel låt, Anarki & Virvar, i vårt øvingslokale med vårt overvåkingskamera. Dedikert til alle ungdommene. Enjoi

Takk til Anand, Lars og Pete'n for hjelp i lokalet.

Høstsalg. Kjøp deg en kjempebillie Jean

2010-11-29T01:03:00.011Z

Yes! Endelig. Sølvpapir sin aller første Vimeo. Har alltid hatt lyst å bruke vimeo videoer på denne bloggen. Så jeg gjør det nå. Se om det ser bra ut. Ikke bry dere om innholdet i videoen eller denne linken. Konsentrasjon på Vimeo. Fokus.

Skrekkfilm - teaser from John Olav Nilsen & Gjengen on Vimeo.

A-Laget!

2010-11-28T11:30:00.010Z

Foto: Andrew Amorim

Ny låt fra A- Laget. Her. En liten juletreat som en del av adventskalenderen til King Size. Følg med fremover. OO-ÆÆ!

Om hundene i Ukraina og alt de har å gjøre.

2010-11-25T15:48:00.025Z

Inspirerende intervju med han fyren som nylig har sluppet en dritkul plate. Bjørn Torske's Kokning har surret rundt på platespilleren, aka Spotify, hele denne uken. Les mer her. Et album som dekker et tabubelagt mannebehov i Norden: fnising. Jeg er skikkelig dårlig til å beskrive lyder og musikkting generelt, men musikken minner om hans egne tegninger, og hans fascinasjon for hunder i Ukraina og katter på flyplassen, trigger min lytteopplevelse. Check It Out! Åija, åija, ra-ta-ta.

Baksiden: Tidige sangtitler og en negerhånd som mangler to fingre

2010-11-22T05:57:00.025Z

Sting...sorry. Du er bare ikke jamaican.

...nimi-nimi-nimi-nell

2010-11-17T15:13:00.038Z

Jeg har lenge prøvd å finne en måte å forklare hvorfor jeg ikke skriver så mye om dagen uten at jeg har helt våget å skrive et innlegg om det. Men jeg kom over bloggen til han her. Tripple D. Jeg følte han sa det som jeg lenge har ønsket å si. Altså, det er ikke helt min stil å være så farlig i min holdning, even though I am, iallefall, hans bloggtittel er følgende:

- Mine tanker er alt for kriminelle til å blogges om.

Jeg vet ingenting om han her annet enn at jeg så denne videoen på facebook. Han er fra kristiansand og skyter folk om nødvendig. Uansett hva han egentlig prøver å si, vet jeg en ting for sikkert: Jeg gidder absolutt ikke å pese han opp med nokke pes. And so shouldnt you.

Hvert små steg som jeg tar

2010-11-14T15:32:00.021Z

Jeg kan aldri glemme mine tre fettre som holdt danseoppvisning hos oss en gang på nittitallet. De hadde vært på dansekurs og lært urbane dansetrinn. Dans fra tidlig nittitalls, også ofte assosiert med fenomenet, New Jack Swing (På den tid kjempe urbant og moderne som da Bomfunk MC viste verden hvordan man holdt det ekte med store metallicgrå hodetelefoner, arisk dreads, kronk-gensere og hvite parkas, alt satt i en kald og urban nokia kontekst.)

Etter jeg så mine tre fettre, Truc, Phong og Vien gikk ned i spagat i synk og hele familien bare skrek og klappet i vill begeistring, har jeg alltid elsket dans, som uttrykksform. Det kan jo du se på FB!'s Rendezvous musikkvideoen, selv om det ikke kommer så tydelig frem at jeg er proff. Skuffet over at min windmill (breakdance) ikke kom med...

Bobby Brown. I love the nigga. Har digget han siden 80s New Edition. Denne videoen oppsummerer alt jeg føler er rett med en moderne musikkvideo. Ikke minst, gode trommelyder og basslinjer. Sjekk kulissene. De store bokstavene. Herlig. I love it.

Hilsen

Nambodsja

FJORDEN BABY! 4 - EVER

2010-11-07T08:22:00.003Z

Som dere sikkert vet er FB! i støtet om dagen. Mer enn noensinne. Vi har fått oss treningsbenk i lokalet vårt og jern pumper som hjerte og blod på kuken:)

Mange folk sender oss fanmails all across og det er tydelig at folk gleder seg til å høre mer fra oss.

Vi har engasjert undergrunnen til å ta del i alle ledd av vår arbeidsprosess.

Anita Anita, vår lojale jente i klikken vår lagde et forslag til platecover. Hva syntes du?

5071 Kulturforsyningen ( MAD LOVE) lagde Rendezvous videoen. And as you might know, it's a sexy video. Hvis du ikke har sett. Vel, dette må du bare se. Its in the news everywhere. HER!

Takk for nå. Snakkes

Fjorden Shady!

En hverdagsblogg uten bilder

2010-10-16T11:52:00.020Z

Det finnes så mange flotte bloggere her i landet. Hadde det ikke vært for at jeg er skikkelig dårlig til å ta bilder og enda dårligere til å legge dem inn på dataen og ut på nett kunne jeg hatt en fin hverdagsblogg med fine bilder og skildringer. Livet er jo ganske topp om dagen sett fra mine øyner. Forrige uke var jeg på besøk hos kjæreste i Sverige. Kjøpte klær og ymse accesories som Turtles figurer og sprite Yo-Yo i små fine bruktbutikker i lille søte byen, Lund. Flem og Solveig kom også på besøk. Fint vær. Familiemiddag i den lille hippielandsbyen, Tårna Hellestad. To filmer på kino - Armadillo og Wall Street. Begge to = Wowsa! Ellers god pleie av kjæresteforhold med mye Fresh Prince Of Bel Air og sykling rundt i staden med bowlerhatt og sokkefri som Håkan Hellstrøm.

Så optimistisk, så levende. Skulle hatt bilder. For alt dere vet sitter jeg i en liten kjellerleilighet i Olsvik, hører på Cypress Hill og bare dikter opp ting. Merker at det er på tide å knipse bilder og begynne å dokumentere litt. Må investere i et kamera. Er jo en kunstnersjel. Burde ha kamera. Hallo? Eller Iphone.

Idag har jeg, Solveig og Flem pusset opp ateliet vårt. Looking nice. Solveig har fått seg en ny hylle. Jeg har arkivert alle tegningene mine f.o.m 2005. Lykke. Innser at jeg ikke har utviklet meg på fem år bortsett fra at jeg har blitt et hakk bedre å tegne min imaginære venn, B.B King. Ikke han. Men, Bodybuilder Kongen. Utviklingen ligger i at musklene hans idag har mer type "ekte" blodårer og jeg klarer å få han til å se ut som han biter tennene skikkelig sammen når han bærer på en tung stein eller er illsint.

....Og Flem kjøpte fem pølser på Ikea. Han e' gal.

Uptown, that's where I wanna be...
På mandag kommer Prince til byen. Konge! Gleder meg som en gris. For anledningen har jeg funnet frem buffaloskoene mine fra gamleskolen. Slapp av. Vil bare for engangskyld nyte en konsert uten å måtte stå gjemt bak en høy fyr. Da er de skoene skikkelig praktiske. Men fy faen så stygg de er.

Neste uke slipper Fjorden Baby! singelen, RENDEZVOUS
Slippedato: 20.10 2010 kl. 20.10.
For mer info:
face
twit
myspace

God helg alle sammen
- Namsterdam

Dagens blues: You've got to help yourself

2010-09-27T02:03:00.004Z

"Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet."

En vakker hymne som handler om prinsippet, Hjelp til selvhjelp.

MAD CRAZY VOLUME II ER FERDIG!

2010-09-18T14:10:00.027Z

Denne gangen dro Mad Crazy til den finere delen av byen. Nærmere bestemt, Fana. (Selv om Fana Kulturhus ligger midt i kjernen av Nesttun). Preben V aka Verk, Nesttuns stolte sønn, kom selvfølgelig innom og skrev et sterkt gjesteinnlegg. We Love You.

Forrige Mad Crazy #1 fikk sin lille "buzz" i nabolaget og denne gangen stilte flere ungdommer opp for å finne ut hva dette var for en type "fuzz". Tilsammen var vi 13 stykker. En morderisk gjeng med et rapide firisk mål om å være mest mulig ufornuftig og kreativ. Resultatet ble også slik. Den ble veldig grov, vel og merke...Tross for det, veldig intellektuelt stimulerende. Stimulerende....hihi.

"Dark Sarcasm In The Classroom"

Mad Crazy 2 inneholder: kunst, poesi, kollage, illustrasjoner, kunstkritikk, horoskop, dagbokfortellinger, musikkanmeldelser, 5 på gaten, filmanmeldelser, festivalrapport, tegneserier pluss mer.

Fra Michelle sin blogg

Men vi møtte veggen underveis. Ja vi gjorde så. Statusrapport.

...MAD LAZY?

Hva annet enn moderne teknologi kan ta skylden for at mennesker begår de store feiltagelsene i livet? Nei, huff....Dette skal vi ikke gå inn på.

Da vi bestemte oss for å lage dette verkstedet hadde vi klare tanker om at klubben vår skulle være en data frizone. Ihvertfall så mye som mulig. Ikke av prinsipp. Simpelthen av mangel på tid. Hvem skulle tro...? Datamaskin er strengt tatt litt lik han smarte kisen som har mye informasjon, men får ingen damer fordi han er rett og slett ikke pen nok i virkeligheten. What has the world gone into når man man må gjøre slike sammenligninger? Jeg tror både jeg og Solveig ble litt sur på dataen denne gangen...Filosofien vår er enkel. Ved å unngå for mye printing av bilder fra internett men heller eksempelvis ta egne bilder, vil det se betraktelig bedre ut.

Den første utgaven var et resultat av en veldig "ren" fanzine, om man si det sånn. Her finnes få piksler og dårlig oppløsning på bilder og skrift. Sjefen for tegneserieforlaget, Raptus, gav sin velsignelse og vi lovde at vi skulle være i tro med originalsidene. Det vil si at vi rett og slett ikke scanner sidene men kjører dem rett inn på kopimaskinen. Kutte mellomleddene, som narkobaronen Frank Lucas gjorde. Men terminologien, Time is money, gjorde at vi falt for fristelser. Datafristelser. Vi scannet alle sidene og redigerte dem på layout programvare, InDesign. Kopimaskinen skulle gjøre resten. Inklusiv bretting og stifting.

- Hør nå her ungdommer, dette sparer vi skikkelig god tid på!

Resultatet ble pikslete og kopimaskinen klarte ikke engang å stifte sammen alle sidene vi hadde laget. Løsningen var å spre alt innholdet i fanzinen over to fysiske eksemplarer. Noe som i seg selv var skikkelig nedtur. Meg og Solveig mistet motivasjon, ungdommene mistet motivasjon. Fire dager hadde gått...Klokken var fem på søndag og bare om en time skulle vi egentlig sitte med 200 stk hefter i fanget og feire at session Mad Crazy II var avsluttet.

BACK-2-BIZZNIZZ. Even STRONGER!

...pluss flere kjipe kontrameldinger...

Vi bestemte oss for old-skoolere hele opplegget og gå tilbake til den opprinelige filosofien. Vi ba om å få to dager ekstra og fant frem originalene og begynte å kopiere sidene. Èn og én. Datamaskinen pakket vi ned for godt.

Men kopimaskinen på Fana Kulturhus ble på søndagen utsatt for tusentalls feilkopier, og etter en kort stund klarte den rett og slett ikke å jobbe mer. Beskjeden var enkel: Gå hjem. Spillbeholderen er full.

På mandag var den heller ikke frisk. Nå måtte vi gjøre noe nesten drastisk. På tirsdag dro vi inn til Bergen Sentrum, booket oss inn på1880 og fortsatte å kopiere og brette. Ark for ark.

Hele gjengen stilte opp og holdt motet oppe. Alle forstod at dette var den beste løsningen.

Fra Maja sin blogg

Kontramelding. Klokken 19.00 på tirsdag gikk kopimaskinen på 1880 tom for blekk. I dette øyeblikket forstod jeg hvorfor Flemmet og Kjetil, gitaristen og bassisten i fjorden baby! har sluttet å spille konserter uten ha med ekstra gitarer som backup.

Vi kontaktet Bergen Kommune og slo til når det ble foreslått av vi kunne fortsette arbeidet på Bergen Kulturkontor ved siden av Bergen Kino.

Vi tok med alle tingene våre og gikk gjennom byen i det skitne bergensregnet og kom fort igang med prosessen når vi kom til vårt nye sted. Her gikk til og med kopimaskinen fortere. Klokken 20.30 ble vi omsider med trykkingen av de 200 fanzinene. Bergens Tidende var tilstede og var vitne til en optimistisk, men sliten gjeng.

Nå var det bare å stifte sammen fanzinene og så var vi ferdig. Ferdig ja...

Ok. Her kommer den aller siste kontranedturen. Etter det er det lover vi mad-love-upn-the-mawfakkn-spot.

Stiftemaskinen vår var rett og slett ikke lang nok. Hm? For å stifte et horisontalt A4 side må man ha en lang stiftemaskin for å kunne nå til midten. Naturlig nok. Stiftemaskinen fra kommunekontorene lignet på en kjempestor Buffalo sko og vi trodde den skulle funke til vårt formål. Klokken 21.00 tok vi kvelden og lovde at på TORSDAG skulle vi bli ferdig.

Dag: Torsdag

Rendezvous: 1880

Tid: 15.00

Tilstede: 10 pers

Klokken 17.00 var 200 stk Mad Crazy Volume II stiftet sammen. Det var over. Konklusjonen er enkel: Bretting og liming er gøy og kanskje den mest sosiale aktiviteten under laging av en fanzine. Man hører på musikk og snakker sammen om alt. Datamaskin er bra, men det kan fort bli asosialt og er ikke alltid å stole på rett og slett. En trøtt kopimaskin som har en dårlig dag = en dårlig dag for alle.

Mer er ikke det å si. Det har vært skjønne dager med skjønne folk og vi er Takknemlig for at vi får gjøre fine ting med fine og kreative ungdommer.
Mad Crazy er definitivt inne på noe og vi håper at flere viser engasjement og interesse for vårt hjertefølte prosjekt.

Vi var også heldige med pressedekning. Tre saker ble gjort. På nettet kan du lese denne artikkelen her

Fra Fanaposten tirsdag 14.September

Fra Bergens Tidende fredag 17.September

Nå er den din. Mad Crazy Volum II. Hvis du ønsker deg et ekemplar må du face opp navnene på bidragsyterne (navn og informasjon nederst på siden).

Tusen Takk til Bergen Kommune og deres tre flotte ansatte, Signy (Fana Kulturhus), Kristi (1880) og Eileen (Bergen Kulturkontor) for at dere har vært engasjerte og tålmodige i denne ville prosessen. One Love.

Klem fra

Nam & Solveig

Foto: Frida Nytun

MAD CRAZY STATUSRAPPORT JUNIOR

MAD CRAZY fanzinekurs er nå ferdig, og denne gangen holdt vi til på Nesttun. Vi (Ida og Sara) meldte oss på once again, noe vi ikke angrer på. Etter at fanzine 1 ble en suksess, trodde vi at alle ideene var brukt opp. Men med tilsammen 11 kreative ungdommer og de fete "sjefene"; Nam og Solveig, ble det igjen bra. Vi har skrevet musikkannmeldelser, artikler, erotiske horoskop, dype dikt og sangtekster, grisevitser, bilder fra festivaler og kirkegårder, og masse annet mad crazy. Fra torsdag til lørdag ble det rundt 15 produktive timer med masse morro.

Håper du er en av de heldige som får tak i et eksemplar av fanzinen, og koser deg med den slik vi har gjort når vi lagde den!

- Ida og Sara

Så var vi her igjen. Mad Crazy 2; flere folk, flere tanker og ideer og flere sider. Jeg har bladd og bladd i den første Mad Crazy utallig mange ganger siden vi laget den, og jeg går aldri lei. Nr. 2 blir bedre og fetere! Med denne gjengen her er det dømt til å gå bra :) Det har vært sykt fett å lage den, og gleder meg til neste oppfølger! Det blir bedre og bedre, så skaff deg et eksemplar og stay tuned!

- Birthe

Hadde vi (Maja og Michelle) visst om dette første gangen Mad Crazy ble laget hadde vi definitivt blitt med da også, for dette har vært utrolig kult! Vi visste ikke helt hva vi hadde i vente da vi meldte oss på, bare at fanzine = kjærleik. Så da måtte jo dette bli fantastisk siden vi skulle være med på det :-)) Neida. Men at det blir en fet fanzine er det ingen tvil om! Alle har jobbet hardt og gleder seg til å se resultatet. Det har vært noen supre dager her i Fana Kulturhus; Nam og Solveig har vært skamgreie og gitt oss kreative ungdommer masse inspirasjon til å lage det som kommer til å bli den beste fanzinen noensinne laget i Fana i hvert fall. Vi gleder ossss!

- Michelle og Maja

Da var en fet og kreativ helg over. Det har vært sinnsykt gøy og vi har fått brukt kreativiteten vår masse! Folkene her er helt utrolige, og det har vært en ære å bli kjent med de. Vi er helt sikker på at resultatet blir dødsbra, og vi gleder oss. Det første bladet var helt utrolig kult. Er helt sikker på at oppfølgeren er like kul, om ikke bedre. Kan ikke vente til å vise resultatet til venner og familie.

- Ingvild & Adele

Det meste om Mad Crazy er pretty much sagt over, men det har vært en fin tid med masse kreative folk. Et ungdomsmagasin uten anorektiske modeller, must-haves og kjøpepress tror jeg alle kan ha nytte av. Mad Crazy kommer rett fra hjertet: 100% usensurert.

Vi skriver det alle tenker men ingen tør å si! Sjekk det ut, og om du føler deg inspirert, hold øynene åpne for et Mad Crazy #3.

lotsa love og fred ut,

- Frida N

Snart kommer tv-serien Mad Crazy!

Her er litt mer info, og navn på dem du kan kontakte hvis du er higen på en altfor kul fanzine.

Nok en gave fra min venn

2010-09-15T23:53:00.000Z

Jan Eivind lagde en mini Stein Saks og Sølvpapir logo til meg som jeg kan tekste når jeg skal undertegne med mitt bloggnavn.

Slik ser den ut: ϟϟϟ

Forrige uke fikk jeg av han en 2-Tone patch som jeg kan feste på jakken. For ikke lenge siden fikk jeg et Hello! My Name Is klistremerke av han. Slik har han vært siden vi var kjempe små barn.

Jeg glemmer av og til hvor gavmild han er.

En liten miniblogg dedikert til: Jan Eivind Bertelsen.

Håper du har det kjekt i Berlin!

Hilsen

ϟϟϟ

2010-09-11T18:34:00.000Z

MAD CRAZY II (THE WORLD TOUR )

2010-09-06T14:41:00.000Z

Hei!

Siden vårt forrige fanzineverksted gikk så sykt bra måtte vi gjøre det igjen. Les her om opplevelsene til ungdommene etter første utgave av fanzinen, Mad Crazy.

I helgen tar MAd CrAzy Fanzine (meg og Solveig) turen til Fana bydel og setter opp en workshop. Alle fra 15 og oppover er hjertlig velkommen.

Dette er en fanzineworkshop der vi trenger 10-15 spreke ungdommer fra 15-20 år til å bidra med hva dere nå enn ønsker. Ingen SKILLZ kreves. Bare et stort glis rundt kjeften. Du kan få skrive, anmelde, ta bilder, photoshoppe, klippe, lime, intervjue, eller hva som helst. Det blir sykt bra så vær med på dette. Hvis du enda stusser på hva en fanzine er så er det simpelthen en hjemmelaget avis. Med innhold som du selv og dine venner liker. Jeg tror ihvertfall det er det.

Mad Crazy holder på ingen regler!

INFO:

9. - 12. September

Torsdag og fredag : 16.00 - 21.00

Lørdag og Søndag: 11.00 - 18.00

Sted: Fana Kulturhus

Meg og Solveig har stelt i stand gode vibber på Fana Kulturkontor med masse utstyr, mat og drikke. Målet er å lage en vaskeekte fanzine iløpet av en helg. Det skal vi klare! Vær med på dette. Og fiks oss opp med 150,- slik at vi kan kjøpe inn mat, kopiark og limstift.

For mer info kan du ringe, sende en sms eller maile til:

Nam - 94 43 51 05

troisnguyen@gmail

Solveig Knudsen - 97 67 11 13

solveiglk@gmail.com

For påmelding, send en mail til:

signy.lyngsgard@bergen.kommune.no

Med vennlig hilsen

Nam & Solveig

Lars Vaular - En Eneste

2010-09-04T11:01:00.000Z

Sjefene er tilbake på jobb. Her er det fantastiske crewet bak, En Eneste videoen til Lars Vaular.

Artist : Lars Vaular
Musikk : Anand Chetty
Regi : Andrew Amorim
Foto : Frederic Esnault
Cast : Ingrid Fosse, Karoline Stemre, Mike Tamba, Ruben Strønen, Trond Teigland.
Klipp : Frederic Esnault og Andrew Amorim
Crew : NMG/G-huset

Andrew og Lars sier også Takk til: Takk til Exodus og Lille. Scenene utenfor utestedene er filmet av Francisco Munoz.

Boden Baby!

2010-09-01T01:26:00.000Z

Psst. Er du hypp på at disse to altfor kule unge fyrene pluss en skikkelig feisty hot mama skal selge tingene dine?

I helgen skal det være marked på Bergen Kjøtt. Kom ut her og kjøp flotte ting fra kunstnere og musikere fra bygget. Lørdag og Søndag 12.00 til 16.00.

Til alle musikere og band. Her kommer en beskjed fra selveste gitarhøvdingen, Flemboyant.

Flemmet (meg), Solveig K og Sturle kommer til å representere Bergen Kjøtt på helgens marked. Vi vil ha deres Merch, Plater, Leftover Crack t-skjorter, Fanziner, eller andre artikler for videresalg.

Ting kan innleveres på Kjøtt i Anand, Lars V, J.O.N. & Fjorden Baby´s Lokaler, (1. etg, til venstre når man stiger ut av heisen) hvor det som regel finnes mennesker etter 17.00. Avtaler gjennom G-mail er god kode, eller ring; Solveig på 976 71 113, Flem 458 04 496.

Vi kan også hente om avlevering er vanskelig.

Allright, gi en lyd

Flem, Solveig & Sturle

And who knows...Kanskje bloggfather ham selv stikker hodet innom med olje og massasjeskillz...I'm just sayin...

Og en gang til!

Sex me up boyz!

ENO - Hot 'N' Sexy Magazine from Norway

2010-08-15T10:30:00.000Z

På en seng i et hotellrom i Haugesund sitter jeg med beina i kryss og et håndkle rundt hodet og filer tåneglene mine mens Terrence Trent D'arby's aloe vera soulmusikk surrer og går i bakgrunnen. Halsen på den myke og tynne bomullsgenseren min er så vid at det ene skulderbladet mitt synes litt beskjedent. Duften av fuktighetskrem fra den myke kroppen min og de myke stemmene til Desree og Terrence sammen minner meg om nettene i Santiago, Chile i 1998. Delicate. Jeg føler meg sexy for engangskyld. Jeg føler meg ung.

Plutselig banker det på. Jeg ser en fremmed mann gjennom kikkehullet. Hvem kan det være?

Faen så drøy. Dette går ikke. Planen min var å åpne dette innlegget med et heavy landskap av musikalske lyder og følelser. Et slags melodisk preludium. Som en hyllest til musikkbladet Eno. Men så leser jeg blogginnlegget til Kristoffer Jul Larsen og alle de andres intelligente tanker om Eno og blir jævlig usikker på meg selv. Litt som han fyren jeg har skapt i den herlige novellesnutten.

hihi...Terrence Trent D'arby...husker dere han? Mulatten med de streite rastaflettene som på lik linje med Lenny Kravitz og Wyclef Jean antageligvis henger for mye med hvite folk at de ikke lenger vet bedre? Neida, bare flipper. Jeg elsker han så veldig på virkelig altså. Ikke Lenny og Wyclef.

Så.

Jævlig bra jobbet Eno musikkblad! Det er dødskult at Norge har et blad som heter Eno, oppkalt etter en stor helt, Brian Eno. I love you. Sykt bra artikler skrevet om alt mulige kule musikkgreier. B.la bet jeg meg fast i Kjetil Møster sin fabelaktige beskrivelse av Ornette Coleman. Samme gjelder han drøye kisen som skrev om Mariah Carey. Og hun andre forfatteren med det korte håret. Soo cute face. Stor shout out til Ruben Sverre Gjertsen. Niggas a bloody genius.

Fjorden Baby! saken er jo legendarisk. Et intervju pluss et noteark med den nye singelen vår.

Syntes også at Eno skal ta steget og hjelpe Big Boi med å fikse en låt med Kate Bush. Vi i Fjorden Baby! har hun addet på Myspace og hjelper gjerne til. Let's do this 4 tha love of ATL.

99,- på Narvesen

Håper dere fortsetter slik i de kommende utgavene. Jeg abonnerer. Vi i Fjorden Baby! takker mye for deres engasjement til oss. Gå inn her og gi disse bomsene en klapp på skulderen. Gjør det meg en gang.

...En dag skal jeg faen lage en blogg som heter SSS. Ikke som i Stein, Saks og Sølvpapir. Men som i Solid State Survivor. Oppkalt etter albumet til en av mine favorittband, Yellow Magic Orchestrah.

♥♥♥

Jeg har lyst å runde av med å spille en Brian Eno låt til dere. Hans egen private låt. Ikke han og Laurie Anderson, Grace Jones, Devo og Paul Simon. Eller James, det herlige britiske bandet for den saks skyld.

Denne heter, By This River fra hans soloplate, Before And After Science fra 1977.

1977...herrejesus....Marquee Moon And The Funky Bunch...hehe:)

Året etter kom den første platen han produserte for Talking Heads, More Songs About Buildings And Food (1978). På rundt samme tid løp han frem og tilbake til Berlin for å hjelpe David Bowie med noen greier. Tenk deg, Brian Eno, Conny Plank, David Bowie og Iggy Pop med hver sin døner i en lusen kåk i Schøneberg. Hehe...det er litt av et syn:) Herregud.

En søt jente viste meg denne låten. Du vet hvem du er.

Dedikerer dette innlegget til Kydland & Co, men også like mye til en herlig ung mann i butikken, Tennis, på Torgallmenningen som savnet et blogginnlegg på Stein Saks og Sølvpapir. Tusen hjertlig Takk. Det inspirerer. Han mente forøvrig at Lars Vaular også var veldig treg. Kom an Lars! Me and you. Vi gjør dette 2 the max. Bloglove:)

2010-08-08T23:05:00.000Z

STURLE KVILEKVAL

♥♥♥ OMSKJÆRT BARN HAR MANGE NAVN ♥♥♥

KLF

By:Larm 2009

Jesus & Mary Chain

Hove 2009

Stone Roses

Nrk Urørt 2009

Antidote

Hulen 2008

Leftover Crack

Meieriet 2009

Bad Brains

Inside 2007

Dead Can Dance

Pstereofestival 2009

Ministry

Øyafestivalen 2009

Fjorden Baby!

Garage 2009

Fjorden Baby! konsert

11. August - KlubbØya, Parkteateret

14. August - Periferifestivalen

20. August - Amandaprisen

21. August - TBA

PS! Send meg gjerne bilder av Sturle med ulike t-skjortemotiver til troisnguyen@gmail.com. Jeg poster dem. Det finnes mange der ute. Noen går til tilbake til 2005.

IH82♥U: Teuta Nepola

2010-08-04T09:34:00.000Z

Dette er min venn Teuta Nepola. Hun kommer fra den samme lavblokken som meg og vi har vokst opp sammnen. Såvidt jeg kan huske er hun også med i noen av historiene mine fra barndommen. Jeg kom over noen bilder på hennes facebook som jeg syntes var veldig fine og spurte om jeg kunne poste noen av dem på bloggen. Jeg ville egentlig ikke gjøre et intervju siden bildene forteller det meste. Men jeg sendte henne noe spørsmål. Og det ble en fin og lang samtale. 'IH82♥U' intervjuer, Teuta Nepola.

Foto: Jim Hansen

Hei Teuta. Hvor kommer du fra og når kom du til Norge?

- Jeg er albansk. Kosovo-albaner som vi kaller oss. Vi kom til Norge i 1988.

I de ti siste årene har du vekslet mellom å være i Norge og Albania. Hvordan har det vært?

- Det er sant. Jeg har vært frem og tilbake fra Norge og Kosovo. Jeg reiste ned i 1999 for første gang alene. Når jeg tenker tilbake var det litt skummelt. Krigen var akkurat over og det var ikke telefon, strøm, vann osv. Det var veldig vanskelig å reise fra Norge til Kosovo den gang. Men det gikk greit. Senere forelsket jeg meg og giftet meg i en tidlig alder. Fikk to nydelige barn i ekteskapet. Men vi fungerte dessverre ikke sammen meg og min eksmann.

Jeg lærte mye i løpet av den tiden. Det er veldig lett å sitte og dømme andre mennesker med annen kultur. Men så fort du får virkelig oppleve kulturen og kjenne den, blir det bedre. Jeg har alltid vært mellom to verden. Jeg måtte lære å oppføre meg på den "albanske" måten, men samtidig passe inn i den norske kulturen. Det viktigste er vel at turene mine har gitt meg mye erfaring innenfor livet, mennesker, kjærlighet og svik :)

Hva med dine søsken? Bor de i Norge nå?

- Arbresha bor i Kosovo. Hun er gift og har en nydelig sønn på snart 4 år. Hun jobber i en barnehage og stortrives:) Resten av søstrene bor i Bergen.

Hvordan er en vanlig dag i livet ditt? Som i jobb, familie...

- Jeg jobber ikke for tiden. Har vært hjemme med hun minste nå i ett år. Graviditeten var litt tung for meg. Da måtte jeg bli hjemme. Jeg gleder meg til nye utfordringer i arbeidsmiljøet. Jeg har for det meste jobbet innenfor mote og trives veldig godt med det.

Hva med familien din?

Familien min har jo det bra. Agnesa jobber i barnehage, hun har nettopp valgt å reise til Kosovo noen måneder så hun har permisjon i 6 mnd. Hun trives godt i jobben sin og jeg regner med hun er tilbake snart. Trina går på skole, mamma er pensjonert og pappa jobber enda.

Teuta. Bildene dine er jo helt nydelige. Si noe om dem.

- Takk. Hm..bildene er tatt på gøy:) Men jeg har skrevet en kontrakt nå nylig med en fotograf og vi skal ta lifestyle pictures for eventuelle reklamer i ulike magasiner. Du spør om jeg har mange sider? hva mener du med det?

Hvilken reaksjoner pleier du å få?

- Vel, reaksjonene til bildene har vært veldig positive. Bortsett fra mamma som mener de er for utfordrende:) Jeg syntes ikke det er noe gale med bildene. Jeg forventer egentlig ingen tilbakemeldinger, men alle trenger vel å høre at de ser fin ut en gang i blandt:)

Jeg kaller meg ikke for modell. Men ja, jeg er vel det på en måte. Men jeg satser ikke på en karriere innenfor det.

Hvordan tror du det er å være modell i Norge om dagen? Tjener man penger og lever glamliv og sånt?

- Takk:) Modeller i Norge..hm...Det kommer jo helt an på hvor og hvem du er modell for. Du kan tjene 1000 kr for 1-2 timers fotografering. Det er da ikke så gale:)

Jeg husker veldig godt da familien Nepola flyttet til 2 etg i Vadmyraveien 24. Din søster og jeg gikk jo i samme klasse. Men jeg har et vagt minne om at meg og deg stjal boksershorts på H&M. Har du et fint barndomsminne du har lyst å dele med mine lesere?

- Hahaha. Ja gud. På H&M stjal vi litt av hvert ja:/. Jeg vet ikke hva jeg skulle med boxershorts, men det var jo bare spennende og gøy å stjele der og da:). Jeg vet ikke om du husker, men det gikk rykter om at jeg hadde vunnet 6,6 millioner. Alle rundt meg trodde så mye på det at jeg begynte å tro på det selv. Det var nok det beste som har skjedd meg.

Hvor bor Teuta idag?

- Idag bor jeg i Titlestad. Litt utenfor byen. Det er et veldig fint sted for ungene:). Jeg trives godt her. Jeg hadde en veldig fin oppvekst med mange fine mennesker rundt meg. Hver gang jeg er i Loddefjord dukker det opp minner. Det er trist at jeg ikke lengre bor her. Jeg savner de gode gamle tidene.

Teuta in flesh and blood er....

1. Ærlig.

- ikke det beste, men det trengs ofte.

2. Sta.

- gir meg ikke. Negativt og positivt på mange måter.

3. følsom.

- har lært at det ikke er gale å grine av og til. Ting trenger ikke alltid å få min vei, men når det går imot kan det bli litt tungt.

4. sterk -

sterk som en person. Føler jeg klarer alt alene. Det negative med det er at man låser seg og tar ikke imot hjelp som gjør hverdagen lettere.

5. ambisiøs

Jeg har mange drømmer og ingenting kan komme i veien når jeg prøver. Uansett hvor vansleig det er å oppnå.

Hvem er din drømmemann?

Hmmm...Drømmemann. Det eneste jeg forlanger er at han stiller opp og at han er mer mann enn meg! Jeg føler de fleste mann lar alt få være opp til kvinnen. Det erliksom ingen motstand:/. Og for all del, han bør ikke vise frykt for edderkopper. Det er det verste jeg har vært med på. Var i kontakt med en fyr som skrek og løp fortere enn meg når han så en edderkopp. Selvsagt ble han dumpet:)

Teuta sin musikk og film er...

Jeg liker alt fra contry til tekno. Så lenge man kan danse er jeg formøyd:)

Filmer får jeg nesten aldri tid til. Kanskje jeg bare ikke liker å sitte meg på sofaen alene og se film. Men jeg har jo en stor dvd samling. Alt fra drama til action. PS! I Love You er en av mine favoritter. Også 2Fast2Furius:) På tv er der Dr.phill og legene jeg følger med på :)

En helg med Teuta er...

Vel, en lørdagskveld med meg....Jeg tar det på sparken jeg! S.I.N, Contra og Jacob Aall er vel stedene jeg er mest på. Vors er ikke noe for meg så jeg skipper den delen. Når jeg er først ute så har jeg det GØY! Ingen hemninger fra min side:) Selvironien min er jo meget bra og jeg er ofte klovnen i vennegruppen. Alltid kjekt å se et smil i andre. Når dumhet dukker opp, nøler jeg ikke. Og jeg stjeler og samler på shotglass fra stedene. Det beste er vel at bartenderene er så greie at de gir meg rene shott glass så jeg slipper å løpe på toaletet og vaske glasset :P Jeg liker forandringer så jeg kan havne på alle mulige steder egentlig. Jeg ser kun etter bra musik som man kan slå seg løs på dansegulvet, for jeg elsker å danse og sløser ikke bort tiden min ved baren :) Sprett er det nå altid så lenge jeg er et sted. Av en eller annen grunn er jeg alltid ute etter å gjøre noe uvanlig:) Alle jenter liker oppmerksomhet og selvsagt liker jeg også det! ( Det er bare noen som ikke tør å si det høyt...) Det som sjokkerer meg på byn er vel at jeg blir mer sjekket opp av jenter enn gutter :O. Hm, greit at jeg er en person som snakker med alle og smiler fint, men jeg ser faktisk etter menn:P....selv om håpet ikke er å finne ham på byn ...

Fra mandag til lørdag fra kl 22:30 så er jeg 24/7 med ungene. Fra 22:30 til 02:45 har jeg banefri vær lørdag. Søndagene våkner jeg faktisk rundt 07:30 med ungene og prøver å glemme at jeg drakk dagen før eller at jeg ikke sov mer enn 4 timer: ) De fleste har en oppfatning av at jeg er ute hver dag men desverre er jeg ikke det:( Lørdags kveldene mine er noe jeg ser frem til. Det er faktisk den eneste dagen i uken der jeg snakker med andre på min alder uten at jeg må skifte bleier eller kjefte :P

Det er rett og slett en utfordring å få barnefri i 24 timer i min verden!
Men jeg utnytter timene godt med gode venner og lar ikke noe ødlege stemningen :).
Du husker vel pappa? Han var jo alltid streng:P. Vel han er det enda og han kjører meg til by'n og henter meg 02:45. Litt overbeskyttende, men tro meg det er deilig å slippe den lange taxi køen:).

Lørdagskvelden ender med moral preik fra pappa på vei hjem :)

Fritt ord, Teuta. Kom An. Spre budskapet!

- Helt til slutt vil jeg si at livet har sine oppturer og nedturer. Jeg har møtt og opplevd mye gjennom livet. Det er noen ting man aldri må glemme:

Aldri gi opp. Stol på deg selv. Lær å kjenne deg selv og respekter deg selv.

2010-08-02T21:03:00.001Z

Latterkick stablet på latterkick

2010-08-01T13:10:00.000Z

Idag blir en tekst som jeg har skrevet trykket i avisen Bergens Tidende. Det er en sommerspalte og handler om min første ferie utenfor Bergen. Sotra. Håper dere plukker opp avisen. Jeg tror den bare kommer i den fysiske avisen. Gi meg tilbakemelding om teksten lar seg gjøre i avisformatet. Det er en ære for meg som en vanlig blogger å få det jeg kaller et ordinært blogginnlegg trykket opp i en så stor avis som BT. Jeg tror det vitner godt om tiden og samfunnet.

Samfunnet....Jeg tror virkelig det er første gang jeg noensinne har skrevet dette ordet....

Jeg spurte Sturle i bandet mitt om vi kanskje skulle melde oss inn i et treningstudio og begynne å pumpe litt siden vi jobber med et nytt album og har helst lyst å bli store og sterke musikere.

Han sa:

Nam...vi kunne aldri blitt en del av, et samfunn som vi hater.

Vi inngikk en kompromiss. Han bygget en treningsbenk til oss på Bergen Kjøtt og jeg har lovet han å ikke like samfunnet:) Don't ask me why.

Ooh, sms'ene tikker inn.

Flem: Jævlig fin artikkel Nam. Oppsig:)

Bebal: Innlegget ditt i dagesn BT. Latterkick stablet på latterkick.

Takk begge to. One Love!

Takk til alle som leser ordene mine. Betyr mye for meg!

Klem fra

Nam.

Nam's favorittord: SEMI

2010-08-01T03:55:00.000Z

Her kan dere lese litt om hva jeg mener er mitt favorittord

Dagens blues: Obsession

2010-07-27T22:48:00.000Z

Jeg var en skapfan av Army Of Lovers en gang på tidlig nittitallet. Det var noe feil med de i motsetning til Roxette og Ace of Base som bare oste 'dr.do-goodie' fra lang vei. Jeg husker jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet når jeg så musikkvideoen til låten 'Cruified' som ble spilt hyppig på MTV. Som barn ble jeg fortalt av min far at de folkene sammen med jentene i Shakespears Sister, var gal i hodet. Jeg var enig og sverget at jeg aldri skulle bli gal.

Her kommer en av tidenes campklassiker som har reddet meg fra mange triste dager. Om du har svekket selvtillit eller dårlig samvittighet så er Army Of Lovers veldig oppmuntrende. Jeg føler at holdningen deres er så skjermet fra de vanlige sosiale normene som jeg vet dreper så mange mennesker idag. Noen ganger skulle jeg faen bare klikket mongo og flippet dønn i hjel. Vi er individualister og vi er fremtiden med egne meninger. Men jeg tror det har aldri fantes så mange usikre individer på gatene som idag. Det vil bli bra. Vi trenger bare en armé. Og vi trenger mer kjærlighet. Pluss en mindre homogen folkegruppe. Jeg leste et sted at en motedesigner foreslo at den beste måten å kvitte seg med den nye hipsterlooken er å begynne å bruke vide bukser og stramme t-skjorter. Hadde tenkt å innføre det i Bergen men det viste seg at hele jævla Åsane ser sånn ut. Og man fåkker selvfølgelig ikke med dem.

Obsession.

hehe:)

ROCK'N'LOL FESTIVALEN på Søfteland

2010-07-14T11:10:00.000Z

Mååånings!

I dag er det ikke Nam som skriver men jeg (Remi Christensen) som har fått låne litt spalteplass her på bloggen til Nam. Grunnen til dette er at jeg skal fortelle dere om neste helgs happening, Rock N Lol Festivalen på Søfteland.

Ungdomskulen

16-17juli er det igjen klart for festival på Søfteland. For 4 år på rad er det duket for to dager med festligheter på gården til Olav Valle. For dere som ikke vet hvor søfteland er kan jeg fortelle dere at det ligger knappe 30 minutter fra Bergen sentrum med bil. Forbi Nesttun og 15 minutter sørover mot Os.

Kvelertak

Rock N Lol festivalen begynte som en minifestival i en hage og har utviklet seg til å bli en to dagers fest med store artister og publikumsstrøm deretter. Rock N Lol gjengen har i årene som har gått vist seg å gjøre smarte bookinger og har siden starten vist en evne til å booke band som kommer til å få en framtid som store artister i årene som kommer. De tre siste årene har blant annet John Olav Nilsen Og Gjengen, Kvelertak,Karin Park, Fjorden, Baby!, City Of Dead Unicorn(Social Suicide) og Ungdomskulen gjestet festivalen, og også i år følger lol gjengen opp med oppsiktsvekkende bra booking.

I år får festivalen besøk fra store artister som garantert vil appellere til de fleste. Datarock, Lars Vaular, Purified In Blood, Serena-Maneesh, Blood Command og ikke minst tyske Daniel Benjamin for å nevne noen. Årets program er blitt et program bestående av Hip Hop, Soul, Hardcore, Pop og god gammeldags rock n roll.

John Olav Nilsen & Gjengen

Festivalen kan også by på flotte naturlige omgivelser, bademuligheter og unormalt god totalstemning .Festivalpass til en pris av 600 kr er jo gitt vekk og ellers er det supre priser på alt du ellers vil ha når du er på festival. Derfor var fredagen i fjor mer enn utsolgt og lørdagen veldig godt besøkt til tross for et voldsomt regnvær. Så om du vil treffe bra mennesker, oppleve noen fete konserter og rett og slett ha det dritfett, ta turen til Søfteland. Så gjør som meg, hurry up og kjøp deg et pass før det blir utsolgt. Du kommer ikke til å angre. Årets helg er få dager unna. Håper vi sees.

For mer Info:

www.softelandrock.no

facebook

Sir Christensen

2010-07-06T16:28:00.000Z

Hei Rasta. Det er lenge siden jeg har lagt ut en skikkelig tekst på bloggen min.

Denne teksten er tidligere utgitt på Nam! fanzinen min.

Jeg er i Europa. Alt er veldig bra med meg. Veldig varmt.

God Lesning!

Hilsen Nam

VELKOMMEN TIL EN ENKLERE HANDEL

Det var seint på dagen. Klokken var 21.00. Butikken skulle stenge om en time. I min røde uniform satt jeg der alene i butikken og ryddet i tobakkskapet og pugget de nye PLU-kodene til de nye fruktene som hadde kommet inn. Cantaloupe melon, ingefær og aubergin.

Narkisene og ungdomstyvene hadde sluttet å plage oss etter at securitasene trådde i kraft en sikkerhetspolicy som var hard og brutal. Ikke uforståelig. Altså, ærlig talt. Kom deg vekk hvis du stjeler i min butikk. Venner eller ikke venner. Jeg skal ikke snakke mer av lojalitet til mine kollegaer.

Mellom 21.00-22-00, fant jeg roen. Nærmest ingen kunder.

Når jeg ble rastløst ryddet jeg i hyllene i nærheten av kassen. Aldri lengre vekk. Da robber kundene deg. Kunden er alltid din fiende til det motsatte er bevisst. Når kunden kom, slapp jeg alt fra meg og betjente kunden med pliktoppfyllende servicebehandling. På en god dag spanderte jeg kunden en pose. Men ikke for ofte. Visste du forøvrig at for hver poser du kjøper så går pengene til trivselkassen for personalet? Betal gjerne neste gang du ser meg i kassen.

Men denne fortellingen handler ikke om livet mitt idag. Jeg ruller med den nye norsk rock bølgen, jeg. En oppkjørt kis. Ruller med Fjorden baby!, Olav&Gjengen, Lars Vaular. Ikke Rimi Drotningsvik. Det får forbli en hemmelighet. Tenk hvor flaut. Nam, fanzine-kred-multitalent-breakdancer, bak en kasse...

- Hey Yo! Vi gidder ikje å lese den derre bloggen hannes mer fra no av...Kom an igjen. Alle sammen si, Nam e' ut, Nam e' ut !!

For 10 år tilbake startet karrieren min. 18 år. Det var da livet begynte føltes det da. Her på Rimi.

En dag kom sjefen min bort til meg mens jeg satt i kassen på Rimi.

- Nam, alt ok? Du gjør en veldig bra jobb.

- Og forresten...Her...

Sjefen kastet butikknøkkelen til meg og sa med et smil rundt munnen:

- låser du butikken idag?

Hjertet mitt banket. Hørte jeg rett? Skal jeg bli låseansvarlig?

Kan du huske de fine øyeblikkene i livet ditt? Kanskje ble du fridd. Kanskje ble forfremmet. Kanskje sa din kjæreste for første gang at han elsker deg. Kanskje stod du på scenen foran 1600 elleville tyskere i Berlin som roper, We Love You The New Wine!! The New Wine! mens du selv spiller i et helt annet band.

hehe, hin dagen gikk jeg på tur over Høyden og overhørte fjennom vinduet at ukjent person øve på den synthstrofen til I Had To tell You laget av min synthvenn Geir fra The New Wine: Den som går sånn:

Tutt-a-tutt-a-tutt-WHEEO-WHEEO

Jeg satt meg ned og sniklyttet mens jeg fantaserte om at vedkommende skulle covre Nike Air eller Balladen eller noe. Plutselig hører jeg noe gjenkjennelig. Hva var det igjen?

Helvete. Ti ganger Tusen synth hooket...

Jeg gikk fra å være en løpegutt til å bli kassegutt dagen jeg fylte 18.

Det er et stort steg i matvarebutikkbransjen. Enda lengre skulle det kanskje gå i dette øyeblikket, tenkte jeg. Jeg fikk i ansvar å stenge butikken. Ergo, fremtidig arbeidstilling: Låseansvarlig. Jeg kunne ikke tro med mine egne øyner hva jeg nettopp hadde opplevd. Jeg så penger i dette spillet. Letttjente penger er ikke vanskelig å oppdrifte. Man må bare bygge seg opp. Men det kan ta tid. Og tid hadde jeg. Og jeg falt aldri for fristelsen av å selge narko. Aldri vært min greie.

Jeg mener, kjør på, for all del. As for me? Nei Takk. Hvorfor?

Se det for deg, min venn.

Du sitter hjemme i kåken og spiller dataspill i fred å ro, og plutselig ringer det på døren. En ukjent fyr skal krite en enerbeis for så å fyre den opp i stuen din og du må holde han med selskap? Jeg sier det igjen, nei takk. Aldri.

Heller sitte hjemme i fred og ro, gjerne nydusjet og småspeiz i knolten og spille GTA på storskjerm, høre på litt go' gammel Redman, skrive en blogg innimellom, mekke en sånn trip hop beat og tegne nokke Bez greier. I Tranquilos navn.

Ok, nå må jeg ta meg en dusj.

Pauseinnslag fra ungdomsbladet, Topp. Topp sponser denne bloggen og vil gjerne ha reklamesnutt i fortellingene mine. Håper det går greit. I'm still Dre.

Kjære Mona og Mikkel! Oppvaskmiddelen Zalo og den mannlige dusjsåpen som heter, Double Dusch lukter det samme og har samme farge. Hvor farlig er det å bruke Zalo på kroppen? Kan shampoo til nøds brukes som oppvaskmiddel? Og jeg har klamydia. Er det sant at legen stikker en q-tip oppi tissehullen min?

Hilsen Per Ove. Frustrert ungdom.

Så...

Min kollega, min vennine, Elise, hadde begynte å tjene skikkelige penger på Rimi. Hun opparbeidet seg en betydelig nasjonal kontaktflate i dagligvarebransjen gjennom deltakelse og mingling i konsernet, Hakon Detalj A/S og dermed kom inn på Rimi-skolen og ut som butikksjef. I lunsjpausene sa hun til meg engang at det var mulig å bli millionær på Rimi. Dermed ble hun som et slags ikon for meg. Jeg ville dit jeg og. Gymnaset gikk det til helvete med og jeg så for meg at dagligvarebransjen skulle sikre min fremtid.

Elise. Jeg bumper på henne innimellom på facebook. Hun har det bra. Hund, familie og enebolig. Jeg sier til henne at jeg også har oppnådd suksess i livet.

Hun sier:

- Ja, for du spiller vel i John Olav Nilsen & Gjengen?

Jeg lyger til henne og sier:

- Ja. Det stemmer.

- Åååh, jeg elsker Ti Ganger Tusen. Du spiller vel synthriffet, sant?

- Ja. Det stemmer.

Klokken 22.30.

Min kollega ble ferdig med oppgjøret, skiftet klær og stemplet seg ut. Han var siste mann. Nå var jeg alene i butikken. Og jeg var ikke nervøs. Jeg har i alle år fulgt nøye med og studert de andre låseansvarlige i mange år. Jeg kjente til alle rutinene.

Og sjefen visste at jeg var mannen som skulle overta stillingen. Seff. Det gjorde jeg óg. Som forventet. Som fortjent.

Et halvt år i kassen uten å mangle en eneste krone i kassen. Jeg kunne høre folk snakke om det på lageret..

- Nam? Gutten er jo ein genius, sa dei.

Damn...Hva skjedde med de ekte drømmene våre, gutter? Er det dette vi skal gjøre for resten av livet?

Fuck you guys.

Jeg følger drømmen min.

2010-06-27T04:13:00.001Z

Loddefjord kart kommer som plakat.

2010-06-25T01:00:00.000Z

Jeg har fått veldig mange fine tilbakemeldinger for kartet jeg tegnet over Loddefjord som ble publisert i BT forrige helg. Jeg takker ærbødigst til alle som har gitt meg vilje og energi til å fortsette med illustrasjoner. Man har det i fingrene, i blodet, men ikke alltid i hjertet. Som barn vant jeg en pris for Turtles tegning jeg lagde. Ikke før nærmest 20 år etter fant jeg virkelig troen tilbake. And it might sound tacky, men denne siste tegningen? Rett fra hjertet. ♥♥♥

Til min store overraskelse fikk jeg en telefon fra avisen i går. Beskjeden var enkel. Loddefjord kartet går i trykk igjen. Hva? Jo.

Denne gangen blir den trykket opp i plakatformat!

BT ville trykke den opp i et stort antall som skal deles ut GRATIS på 5071 Festivalen på Lørdag. Plakaten trykkes opp i 50X35 cm og 200 g silkematt papir. Alle får. Dette er virkelig et høydepunkt i livet. Jeg er i støtet, mann.

Ironisk, eller fantastisk nok, er det jeg selv som skal sitte i merch-boden og dele den ut...

Jeg har vært mye med festival-sjefen, Eystein Thue i det siste og fått oppdatert meg på det meste som vil foregå på Lørdag. Tror til og med at Eystein har snakket med Solen som lover å stille opp for å sjekke ut nokken gigs. Trenger ikke si noe mer. Ikke noe: - Kom Alle sammen! Heller mer en: fuck you hvis du ikke kommer. Ok, kanskje ikke fullt så drøy...

Jeg sier det som det er:

5071 - Alle Til Loddefjord

- Nam